"I love to explore the unknown. I travel with an open mind and heart. I respect the cultural heritage and natural enviroment of the places I visit. I am aware that I am always a guest in another country. I want my journeys to be a positiv experience for me and the people I meet. By travelling I hope to contribute to international understanding and peace."
- det er vel det man kan si at " goes without saying", men saann bare for sikkerhetsskyld saa har jeg altsaa naa smykket meg med et av disse glorete plastikkarmbaandene som visst skal uttrykke akkurat dette. Et stort skritt tilbake (igjen) for prinsippsetteren i meg da man foer gjerne kan ha kommet til skade for aa uttale noe saant som at man aldri skulle henge seg paa den trenden, fordi, heI, kan man ikke godt stoette en god sak uten aa haa paa ufine plastikkarmbaand? ehm hem. Grunnen til at jeg naa likevel har slikt rask hengende og slengende rundt mitt venstre haandledd til glede og opplysning for all verden, er ganske den samme som at jeg ogsaa besitter en thailandsk lykkestein ("from the sky!") og trolig vil vaere eier av utallige andre mystiske suvernirer ved slutten av min lille reise: min ikke alltid tilstedenvaerende motstandskraft ovenfor hyggelige mennesker med vakre smil og gode anmodninger (i det minste saann det virker der og da). akk ja. Ikke noen vits aa prove aa holde det hysj,hysj, hemmelig lenger heller, da altfor mange synes aa knekke den lite utfordrende koden altfor enkelt uannsett. I det minste er akkurat dette baandet velsignet med en lysende og egentlig skjoenn groennfarge, og det gaar utmerket sammen med min skyteskive av en ikke-saa-veldig-pene - den-billigste-de-hadde-paa-flyplassen-klokke -
... paa en maate.
Saa galt at det ikke er godt for noe er det altsaa ikke.
Mitt foerste opphold i Sydney er forresten ved sin slutt. Litt soergelig, litt bittelitt, da man ikke kan unngaa aa maatte innroemme at man har falt for denne byen, og ikke minst for dens mangfoldige eksotiske innhold. Men ikke saa galt er denne adskillelsen heller, da det maa finnes grenser for hvor mange heller usunne donuter og kaffer man kan konsumere i loepet av en uke, hvor mange fugleangrep (IK) man er villig til aa utsette seg for, hvor ofte og hvor lenge man toer oppholde seg i diverse musikkforretninger uten aa kjoepe noen verdens ting eller hvor stor del av reisebudsjettet som kan brukes paa aa forsoerge gatemusikanter og gateartister, for den skjoere gleden over de hyggelige smil (beste salgstriks noensinne. hem), skjoennheten i kulerunde beksvarte flaggermus oeyne, god musikk og herlig underholdning.
Eller. Nei. det er da ikke det.
Men, levner skjoenne Sydney likefullt. Til fordel for alle de eventyr og opplevelser som venter i Newcastle og med tiden kanskje Brisbane og derrifra ut i evigheten og forbi.
On the road again!
TRAVEL 2EXPORE TRAVEL 2 RESPECT TRAVEL 2LIVE TRAVEL 4PEACE - jaudajauda :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar