unnskyldning for å ikke lese til eksamen akkurat nu

ǝʇǝʌlǝɥ

ı

uǝ

ɐ

ɟ

ǝʇ

ǝʌ

lǝɥıuǝɐɟ

ǝʇǝ

ʌlǝɥıu

ǝɐɟ

ǝʇǝʌ

lǝɥ ı

uǝɐɟ

ǝʇ

ǝʌ - lǝɥ ı

uǝɐɟǝʇ

ǝʌlǝɥ ı uǝɐ

ɟǝ - ʇǝʌ

lǝɥ ı uǝ

ɐɟ

ǝʇ ǝʌlǝʌɥ ı

uǝɐɟ- ǝ - ʇǝʌ

lǝɥ ı uǝɐɟǝʇǝʌ

lǝɥ - ı - uǝɐɟ- ǝʇǝ

ʌlǝɥ

ıuǝ

ɐɟ

ǝʇǝʌ - lǝɥ ı uǝɐɟ

ǝʇǝʌ

lǝɥ

ı uǝɐɟ

ǝʇǝʌlǝɥ ı uǝɐɟ

ǝʇǝʌlǝɥ

ı

uǝɐɟ

ʇǝʇʞıp-ǝʇǝʌlǝɥ ı uǝɐɟ -ploʌ ʞıɹǝ uɐɾ

Pandacam!

Nån gang lurt på ka pandaer i dyrehage gjør hele dagen?
Sjå her! Nesten live panda cam fra San Diego Zoo!
Ska ihvertfall oppdateres om man klikker oppdater

Flere webcamera

it ain't much

 

hm.

6 måneder, 4 daga siden. ca.

At livet tok en litt uventa,

men veldig gledelig vri.

 

På tide å lage en liten

greie om det på bloggen.

 

it ain't much -

it's only everything

Vær nu snill med oss bibliotekansatte

Det e jo nesten så man bynner å gråte vær gang man leser den her.
Utspekulert og hensynsløst. Intet mindre.

Dagens sitat..:

Gå hjem og øv på instrumentet ditt, idiot, bli bedre på egenhånd, ikke ta livet av noen.

Kerry King i Slayer til Dagbladet angående norsk Black Metal

...heheH

...proudly presents..:

Ada!

On a quest, meaning, reason

Metallica og filosofi liksom. Visste ikke at det fantes så mye litteratur på området. Jaja. Når dem nu måtte bynne å konstantere det åpenbare (sangtekster som tar opp ting ved livet og tilværelsen og sånt? ..har vi ikke sett..) så kunne dem vel tadd med en bitteliten henvisning til dem eksistensialistiske spørsmålan i helteteksten Through the Never også? Neihda. Så syns æ at æ har en god grunn til å pynte bloggen min med den teksten da.
Yesyes-oh'YeY.

All that is, was and will be
Universe much too big to see
Time and space never ending
Disturbing thoughts, questions pending
Limitations of human understanding

Too quick to criticize
Obligation to survive
We hunger to be alive

(Twisting, turning, through the never)

All that is, ever
Ever was, will be, ever
Twisting, turning, through the never

In the dark, see past our eyes
Pursuit of truth no matter where it lies
Gazing up to the breeze of the heavens
On a quest, meaning, reason

Come to be, how it begun
All alone in the family of the sun
Curiosity teasing everyone
On our home, third stone from the sun

(Twisting, turning, through the never)

All that is, ever
Ever was, will be, ever
Twisting, turning, through the never

On through the never we must go
On through the never, out to the
Edge of forever we must go
On through the never, the never comes

(Twisting, turning, through the never)

All that is, ever
Ever was, will be, ever
Twisting, turning,
Who we are, ask forever
Twisting, turning, through the never

Never!

Make my way back home when I learn to fly-y

Sykkeltur til skolen

Chúc mừng năm mới!

Godt nytt aar!
..igjen. I Vietnam i midten av februar e tida for innkjoep av store mengder blomstrandes planter, vasking av alt som vaskeskan i hus og heim, famileforening, samvaer, hygge, massa mat, fest og glede og ikke minst spising av roedmalte vannmelomfroe. Da e det nemlig at Kina og flere andre kinainnspirerte trakter, Vietnam inkludert feirer nyttaar. Her heter begivenheten "Tet" og e ifoelge en helt suverent interessant og morsom isralistisk Hoi An ekspert av en foreleser vi hadde foerste uke til aa sette oss inn i basic Vietnam- og Hoi An fakta, like stor for Vietnameseran som alle vaars helligdager og folkefester til sammen. For et par daga va det t.o.m stengt i flere av de mest turistbaserte forretningan her i byen.
Sjoelv om det kanskje gikk litt raskt mellom nyttaarsaften og nyttaarsaften i aar for oss helt ferske Hoi An borgera, saa va det vedlig faa klager aa hoere, og man koste sae stort med fyrverkeri, Hanoi Vodka, riskaker og de der evinnelige roede vannmelomfroean som ikke va bare, bare aa faa i sae paa den rette maaten... Cluet va liksom aa ikke spise det ytterste roede skallet. Men for enkelte av oss, va ikke det lenger saa farlig naar ingen saa paa og man syns man hadde strevd lenge nok og i tillegg faadd bekrefta at selve roedfargen utpaa va harmloes.
Den ordentlige spisemaate av tet-vannmelonfroe har man blidd fortalt at ska dukke opp her om ikke saa veldig lenge.
Da gjenstaar det bare aa oenske alle lykke til i dette grisens aar!

Hoi An

To timer i koe paa Gardemoen for aa ombooke billetter da flyet man egentlig sku ta ikke ville gaa. Endte opp med en kortere flyreise, med to stop i stedet for tre (Oslo-Frankfurt-Ho Chi Minh-Da Nang og ikke Oslo-London-Hong Kong-Ho chi Minh-Da Nang) og trivelig reisefoelge som foelge av all den standhaftige koestaaing. Va litt for mange gode filmer aa se paa den lengste flyturen til at man fikk sovet nok (og da man omsider tok til fornuft vel 9 timer uti den 11 timers flyturen va der selvfoelgelig en velmenandes flyvertinne som pirka mae paa skulderen, smelte fram bordet mitt og kommanderte at man sku tenke klart nok til at kunne velge mellom to breakfast!-alternativer. Klarte paa et eller anna mirakuloest vis aa likevel velge det mest vegetariske tilbudet), saa maatte sove litt paa flyplassen i Ho Chi Minh kor man fikk altfor god tid til aa foele sae fryktelig troettt mellom ankomst klokka 08.00 til avgang klokka 16.00. Etter en siste kort flyreise va man i da Nang og ble tadd imot utfor doera paa flyplassen og satt paa en minibuss og frakta rett til hotellet, forert en romnoekkel tilhoerandes et okei rom med balkong, aircondition, bad, himmelsenglignandes myggnettingsanretning og en romkamerat.

Har surra rundt i mer eller mindre jet lag og klimasjokk i en og nesten et og et halvt doegn nu, og faadd med mae at Hoi An en en fin by, folkan ae e putta paa
kulturstudiet med e trivelige og det springer gekkoer over veggen min om natta.
Hva mer kan man oenske seg?

Har enda ikke ordna mae vietnamesisk SIM-kort, naat ae vurderer aa gjoere i og med at mitt norske kontantkort doede et sted i luftrommet mellom Tyskland og Vietnam. Har prioritert aa faa mae mat og solkrem, naat som ahr vaert nok asa fokusere paa i den smaatt svimle tilstaden ae foeler at ae har vaert i siden "tilbringe-uhoert-mange-timer-vaaaken-innenfor-et begrenset-rom-som-i-tillegg-beveger-sae-seks-timer-fremover-i-tid"-prosjektet mitt.
Til sist: et lite kart for dem som stadig maatte lure paa kor ae nu egentlig e her i verden.

Anarchy in the U.K

Don't know what I want
but i know how to get it...

Hvori undertegnede medvirker som "Tante".

Hvordan få en Tante med dårlig skjulte b-menneskeegenskaper våken og opp og ut av en varm, god seng tidlig en søndags morgen?
Mitt nesten nifst utspekulerte yndlingstantebarn vet selvsagt råd:




1.
Lommelykt - rettes mot øynene etter at man har ropt Wakie, wakie! gjentatte ganger helst med stigende volum ved hver repetisjon. Kan etterpå benyttes til gripende skyggeteater på soveromsveggen sammen med f.eks sjørøverkrok.

2.
Sjørøverkrok - viftes foran trette, blendingskadde og forundrede øyne for så å viftes foran lommelykt for å skape skyggeteater akkopangert av uignorerbare lydeffekter.

3.
Indianerøks - om øynene på offeret mot all formodning enda glir igjen etter blending og spektakuler skyggeforestilning brukes denne til å kakke offeret i pannen, medium hardt, til vedkommende tar poenget og gir fra seg lyder som bekrefter en reel plan om å oppstå fra sengen i den aller nærmeste fremtid.

4.
Indianerspyd - når punkt 1-3 er gjennomført burde det egentlig holde å bare vifte litt truende med dette over offeret og vips, en fortumlet tante står på gulvet og
oppdrag utført.
-
Punkt 1-4 utføres alle med linjene
"make this a nigth to remeeemembeeer"
på repeat på en infernalsk liten musikkdings man visstnok kan få tak i på mcdonalds...
Ved en feil kom ikke dette siste torturredskap med på bildet, da fotografen enda var i noe sånt som et post-surrealistiskoppvekkings-traume.

Frydefulle pine

woah
Bagasje har det der med å ikke ville pakke sæ sjøl. Det e og blir et faktum. Fra evighet og til evighet, muligens. Likevel e man omtrent nødt, for n'te gang i dag, å bare time ut og kjøre igjennom den her lille videosnutten og prøve å ikke tenke så veldig mye på det voldsomme slag som utkjempes mellom forventningsvimlandes sommerfugler og nervøse stressknuter om det som finns av plass innad i min mage.
Det e heller ikke mye tvil om at Kaizers Orchestras måte å syte på gjør sæ meget, meget bedre enn min konsekvente hvining om at æ ikke helt vet eller skjønner og ihvertfall ikke e forberedt på alt æ finner på av prosjekter og tidsfordriv og styr.
Såh, nuh, mindre tastaturklipring, mer Kaizers.
+ litt Kristoffer Joner
(og så snart ut i den store verden igjen).
Takk.




eg er redd mitt hjerte er for svakt er for svakt