Hoi An

To timer i koe paa Gardemoen for aa ombooke billetter da flyet man egentlig sku ta ikke ville gaa. Endte opp med en kortere flyreise, med to stop i stedet for tre (Oslo-Frankfurt-Ho Chi Minh-Da Nang og ikke Oslo-London-Hong Kong-Ho chi Minh-Da Nang) og trivelig reisefoelge som foelge av all den standhaftige koestaaing. Va litt for mange gode filmer aa se paa den lengste flyturen til at man fikk sovet nok (og da man omsider tok til fornuft vel 9 timer uti den 11 timers flyturen va der selvfoelgelig en velmenandes flyvertinne som pirka mae paa skulderen, smelte fram bordet mitt og kommanderte at man sku tenke klart nok til at kunne velge mellom to breakfast!-alternativer. Klarte paa et eller anna mirakuloest vis aa likevel velge det mest vegetariske tilbudet), saa maatte sove litt paa flyplassen i Ho Chi Minh kor man fikk altfor god tid til aa foele sae fryktelig troettt mellom ankomst klokka 08.00 til avgang klokka 16.00. Etter en siste kort flyreise va man i da Nang og ble tadd imot utfor doera paa flyplassen og satt paa en minibuss og frakta rett til hotellet, forert en romnoekkel tilhoerandes et okei rom med balkong, aircondition, bad, himmelsenglignandes myggnettingsanretning og en romkamerat.

Har surra rundt i mer eller mindre jet lag og klimasjokk i en og nesten et og et halvt doegn nu, og faadd med mae at Hoi An en en fin by, folkan ae e putta paa
kulturstudiet med e trivelige og det springer gekkoer over veggen min om natta.
Hva mer kan man oenske seg?

Har enda ikke ordna mae vietnamesisk SIM-kort, naat ae vurderer aa gjoere i og med at mitt norske kontantkort doede et sted i luftrommet mellom Tyskland og Vietnam. Har prioritert aa faa mae mat og solkrem, naat som ahr vaert nok asa fokusere paa i den smaatt svimle tilstaden ae foeler at ae har vaert i siden "tilbringe-uhoert-mange-timer-vaaaken-innenfor-et begrenset-rom-som-i-tillegg-beveger-sae-seks-timer-fremover-i-tid"-prosjektet mitt.
Til sist: et lite kart for dem som stadig maatte lure paa kor ae nu egentlig e her i verden.