God Jul!

Og Godt nytt år til alle ihop!

ord for dagen

lånt av Maria Solheim, multikunstner:

JodA Jeg taR vAre På mEg SeLv

*ziGzAg*

Hoppsann

Hoppande blekksprut!
Eller nei. Faktisk "bare" HVITHAI..! KULT. avspille igjen. Og igjen.
Alt man ikke visste, før man fant på å slå over på naturdokumentarkanalen
(huske kordan av dem det e vi har? nei.)
Man har virkelig godt av å kjede sæ av og til.

Mr. Sandman bring me a dream...

- What are you doing?
- Feeding the pigeons.
- You do that too much, you know what you get? FAT PIGEONS!
..That's a line from "Mary Poppins".


Tihh. Fra "The Sound of Her Wings", min yndlings blant de mange finurlige verkan til en visS Mr. Neil Gaiman
som visStnok hadde bursdag sist fredag. Hipp og Hurra.

Finn en feil...

Eller Hvor i Vadsøbildet er Lisbeth? om du nu absolutt vil.

Hjembyen har nu tadd helt av og blidd så interaktiv atte.

Live web kamera.

Uimotståelig.

Hey man! Look at me rockin' out, I'm on the videoOoOoOo

et yndlingsdikt

http://nemimontoya.net/bilder/striper/berceuse.jpg

Tihs Tmie Imeprfcet

...There are no flowers, no not this time, There'll be no angels gracing the lines,just these stark words I find...

Vadsø

Endeligen hjemme igjen. hmm Bilde på veien hjem fra Kirkenes

Oslo

Etter å ha tilbrakt et ekstra døgn i Bangkok heller ufrivillig (død over to forskjellige men likevel plutselig helt like måter å skrive klokka ett på natta på.., særlig kompinert med litt jetlag og døgnvilhet) e man så omsider tilbake i gode gamle Norge. Det føles endatil bedre enn forventa. Va faktisk ikke måte på kor sentimental man sku bli da de norske granntopper bynnte å bli synlig fra flyvinduet og setebeltelyset ble slått på og man fikk medelt på finsk, svensk og engelsk at nu va Oslo flyplass innanfor rekkevidde. Uendelig langt tid virka det også som det tok før man endelig kunne sette beina på norsk jord, puste inn helnorsk frisk luft med bare en liten prosentandel eksos og tenke; "det va da faen kor varmt det sku være her..?".
For Oslo e varmt. Fryktelig varmt. Men det venter visst sparsommelig med varmegrader der hjemme i det østlige Nord - Norge, så har da nyta godværet så godt æ har kunnet de her dagan man har tilbrakt her. Etter å ha stussa over at været va tilnærma Bangkoktilstander (men ikke SÅ varmt neida), tusla man litt rundt Oslos hovedgater og kom ved enden av første dagen tilbake i fedrelandet fram til den konklusjonen at man så langt hadde sedd mer tiggera der (her i oslo!), på én dag enn man så tiggera i Bangkok på tre... (ikke medregna krevandes tuk-tuk-sjåfører og fugleførselgera vel og merke..). Ikke særlig imponerandes. Ellers kunne Oslo City by på mer eller mindre uventa gledelig gjensyn med trynan til Ravi og Odd Børresen på reklameplakater, trikker, norske kronerstykker og sedler, folk som snakker morsmålet mitt sitt overalt, alltid like underholdandes gardemennesker utanfor slottet (E morsomt med folk som bare står på samme plassen, stamper litt med beina i bakken nu og da og ser sur ut. hihh og Ja; e man turist så e man turist. Klart æ måtte snoke litt rundt selveste Det Kongelige Slott. ), vaffler med brunost til frokost, høye priser og kjent og kjær lokalbefolkning.


Joda, vi elsker dette landet.

Bangkok

Veldig stor staaandes Buddha. Oih.

Befinner mae nu i Thailands hovedstad Bangkok nu ja. Et interessant sted e det og. Har allerede rukket aa bli kasta ut fra buddisttempel paa grunn av mine altfor korte shorts, bli lurt til aa betale bortimot 200 kr for et par haandfuller med fuglemat, drikke Thailandsk oel, faa dyp visdom om livet fra reisandes canadisk kineser og krangla en hel masse med diverse tuk-tuk sjaafoerer, paa bare to korte dager. Etter at ae fikk hoere at ae ikke va oenska i Thailand om ae ikke stoetta det Thailandske folk av en meget sint og fortvila tuk-tuk sjaafoer som ae ikke ville kjoere naa steds med, bestemte ae mae for aa gi av mae sjoel til det Thailandske folk. Det har resultert i et par kule thailandske suvenireffekter (en trefrosk som lager kvekkelyd! bla.), og da sekken va altfor full og tung allerede maatte man foelge opp med mer ikke-plasstagandes pengeforbruk som forbedra fotfoelelse etter veldig godt thailandsk fotmassasje, og en noe standard Khaosan Road(beroemt backpackergate i Bangkok)-haarfrisyre. Saa nu sku ae da kunne komme tilbake igjen.

God lykke ska visst vaere med mae always. Kunne ikke gaa forbi smaafugla i bur. Men naar ae har sluppet dem ut og betalt den pris saa gaar dem jo bare og fanger et par til... Samme triks med mate fugler. Lykke for saa masse penger som dem kan overtale dae til bruke. Jaja.

Forhaapentlig vis. Bangkok e saavist,mildt sagt, slitsom, men blant mye anna rusk og rask e det fine ting som kulturfrodige templer og palass (men ha alltid paa lang bukse eller langt skjoert, og skulderdekkandes skjorte. Ikke arti aa se ellers saa harmoniskutseandes buddistmunker i harnisk over dae som uhoeflig turist.. tru mae..) og folk som smiler pent til dae naar du noe usikkert proever dae paa den eneste du besitter, det som ska bety 'Takk' (kapun ka-a..?) . Pluss at det nok e mye, mye mer av Thailand en den stoeyandes hovedstaden.

Khaosan Road - Lurest aa laere seg aa prute godt foer man troer inn her. Jada. Ae har laert.

Hurra!

for deg som fyller ditt aar..!

Gratulerer med dagen kjaereste Lillesoester!

Beklager det der med at ae e et halvt kontinent unna uten mobildekning og saant..!

Jada, ae tegna den helt sjoel..!

Y

She will always be the only thing, that comes between me and that awful sting, that comes from living in a world that's so damn

...mean

Tilbake til start

Sydney igjen. Oprahus og flaggermus i den botaniske hagen, vandrerhjem og backpacker spesialtilbud paa utestedan. Endeloes trasking gjennom bygater (har nu ordna mae et bykart for aa gjoere siste dagen min her litt lettere... Kan det der med aa gaa mae vill), venting, venting, venting. Vil hjem til Norge nu. Og vil ikke dra fra Australia i det hele tatt. Paa en eller anna maate kan de to foelelsan eksistere parallelt i mitt uryddige sinn.

Standardsuvenirbildet fra Sydney - Appelsiiiiiin

Paa tide, Desverre og Endelig, aa ta avskjed med det store land Down Under!
Ble visst litt glad i stedet. Saant som skjer.

JaaAh...

Takk for alt &
Ha det bra Australia!

Vi sees igjen!

Paa tide aa starte paa den lange reisa hjem til Norge.

Bilde tadd paa torget i Kings Cross, Sydney.Vadsoe (eller naan anna Norsk by for den del) va ikke paa skiltet naa sted. Kordan ska ae liksom finne veien da?

.......

.......

I'm always traveling, I love being free, and so I keep leaving the sun and the sea, but my heart lies waiting over the foam. I still call Australia Home

- Peter Allen -

Darwin

this is the end beautiful friend, the end - The Doors

Omsider va Darwin naadd og tidenes Roadtrip opp langs den Australske vestkyst va over.

Ikke en daarlig distanse aa tilbakelegge paa naan faa smaa uker, Broomehill - Darwin.

Ikke det at ae vet noeyaktig kor langt det e, men fra bunn til topp av Australia. Jo. Det ser litt imponerandes ut...

Den naadeloese sannhet

Etter et par uker og mange, mange mil i en pent brukt minst pesjonisalder gammel (kor mange menneske aar e et bil aar egentlig?) ute langs australias vestlige kyst, fant ae ut at det va paa tide aa faa viten om ka mitt trofaste reisefoelge hadde for tanker om dette mennesket han va saa heldig aa faa vaere paa reise med. Kunne altsaa ikke anna gjoere enn aa konsultere dagboka hanses. Sannheten skal frem...

"...Lisbeth..."

"...She makes things seem so complicated yet she has simple solutions..."

"...she accept other people but doesn't try to fit in..."

"...She is unorganized to the point of being ridiculous..."

"...she is a contridiction within herself..."

"...Like a cartoon character..."

"...I'm starting to think she is weird like she insists..."

(c) Daniel 2006

I's so baAaAd, but that's me...

<3

"
Tror du ikke på ...kjærligheten?
Nei.
Nei? Lester biter seg i fingertuppene.
Jeg føler kjærlighet. Jeg kan ikke gjøre noe med den kjærligheten jeg har, og jeg prøver så godt jeg kan å mane fram den kjærligheten jeg ikke har. Tror du på kjærligheten, spør du. Det er som å spørre om en tror på babyer. Det er noe som skjer.
"

Lester og Oriel i Huset i Cloudstreet av Tim Winton,

foroevrig en veldig bra bok av en veldig bra australsk forfatter

Exmouth

Ka ae har bedrevet i det siste:

blubb blubb

Tree Top Walk

:D

WhenRealThingsHappensToImaginaryPeople

-Rockingham, en soendags eftermiddag-

Omsider e ukan og dagan i Broomehill over, en avslutning som paa ingen maate va smertefri og i de siste timan med alltid like ukomfortable farvel og ha-det-bra va ae faktisk usikker paa om ae ville levne stedet i det hele tatt. Man utnytta saa det man kunne av reisefoelges taalmodighet og jobbgivers gjestfrihet og kom sae ikke av steds foer det va blidd moerkt og de fleste pubvankera bynte aa mumle at "sku du nu ikke dra snart?". Etter et par minutter i bil med lesning i groenne oppmuntrandes boeker som desverre har tilbrakt litt for mye tid aleina under alle klaerne i sekken min, og etter at transportmiddelet etter ti minutter paa veien bestemte sae for aa gjoere det kjoertoey visst gjoer best her paa den her sida av kloden, streike og gi opp, fikk man det for sae at det ikke va saa ille aa dra likevel, og at man hvertfall ikke ville komme tuslandes tilbake og spoerre om naan ville ringe en mekaniker.

Heldigvis slapp man det siste da den der bushrangern man har forskansa sae med mot de Australske bushstier og motorveier og dem ufravikelig opproerske biltingestan viste sae aa vaere utdanna bilelektrotekniker i tillegg til den mastergrad i overlevelse i den australske villmark man mistenker at han besitter. Saa det va bare aa lene sae tilbake og lese videre i sin groenne bok, mens sjaafoeren bytta om paa et par ledninga, bantes og mirakuloest fikk doningen i bevegelse igjen. Bare en gang til den neste timen trua bilen med og stoppe, men etter en pust i veikanten kom den visst paa bedre tanker og man kom sae omsider avsted. Foerste reisemaal va Albany, kor man tilbrakte et par daga med aa komme over jetlaget som skapes mellom aa jobbe stortsett ettermiddag til kvelds og nattskift i en bar til aa vaere paa tur med en reisekamerat som har en mild grad av avhengighet til det der beroemmelige dagslyset (i motsetning til visse b-mennesker). Etter Albany dro man til Denmark (australieneran liker virkelig aa forvirre stakkars turister med kor dem e hen i verden), saa til "Tree Top Walk" utfor Walpole, kor man kunne spasere rundt paa metallbruer mellom majestetiske treekrone, saa fulgte Margaret River, og saa, nu, Rockingham.

Rockingham e en stor nok by, og etter aa ha tilbrakt mye tid i oede lille Broomehill e det nesten skremmandes mange folk aa finne ute i byen her paa en loerdagsformiddag. Man e innkvartert paa gjesterom hos venner av venner, og nyter gratis og behagelig luksus og lurer paa kordan i all verden man kommer over saanne ting som aa ta del i et helt vanlig og ekte familieliv for et par daga, naar man egentlig bare svirrer rundt det her gedigne kontinent, paa fukt fra alt som heter Norm og Hverdag. Tanken slo mae plutselig at det her aaret, det o'store 'friaaret', har blidd litt mye pause og frihet og tankegangen har vaert at ka enn som skjer her ikke e ekte, og at den virkelige verden, kor det ikke hopper kenguruer over veien eller sitter rosa fugler paa fuglebrettan, e fryst i still og venter paa mae der hjemme.

Men saa ramler man over tversigjennom ekte folk og fe som lever sine liv her som om Australia ikke bare va en fjern eventyrverden, men en form for virkelighet. Muligens. Njo.

I hvertfall e det middag.

If Love is shelter, I wanna walk in the rain
- Maria McKee >if love is a red dress (hang me in rags<

WoOow, I'm an alien...

I'm a little alien - I'm a Norwegian in BroOmehill...
-Helt fritt etter Sting

Hvis ae nu sku holde paa aa klage og syte, som ae har for vane desverre, over at ting aldri e det samme her i Australia paa saanne daga man e vant til at alt ska vaere akkurat saann og saann (vi har da f.eks, Jul, Paaske og nu den her beroemmelige 17.mai), saa kunne ae jo likegodt bare ha holdt mae hjemme i gode gamle Norge kor det alltid finnes en ostehoevel innanfor rekkevidde naar man trenger en, det snoer og snoer og snoer! og kor dem aller, aller fleste tiltaler dae med det navn du ble gidd en tjue aars tid tilbake og som har rukket aa bli dae noksaa kjent og kjaert.
Ska bare ymte litt om at det her nu fortsatt e ganske behagelig temperatur (trenger for en gangs skyld ikke aa ta den 'la det regne la det sne - vi har 17. mai fordet' -tonen altsaa..) og loevet faller av de traerne som e brakt til Australia av Europeera som helst ville reise til et helt anna sted en der dem kom fra, og gjoere det til et helt, helt likt sted som der dem kom ifra. Saa, paa en saann dag som det her, kor man spiser sin is og rusler sin runde i landsbyens gater, mens man nynner 'ja, vi elsker' og for en gangs skyld savner det der spetakkelet og vaset som blir kalt 17.maifeiring, fra for mye-isspising til kongevink fra tv-skjermen, e det godt aa se paa de doede blarne paa bakken og de halvribba parktraerne og vite at man ikke aleina om aa saadant hykleri.
og jah.. Hurra for 17. mai!

Naat anna som har opptar mae for tida e alle oppdagelsan man gjoer sae i kjoelvannet etter aa ha tadd til sae side opp og side ned av de fire foerste boekene til Douglas Adams i "The Hitchhikers Guide to the Galaxy' -serien. Stjernehimmeln e liksom ikke helt den samme nu naar man kiker opp paa den og tenker at kanskje e det ikke bare svar og mening som finnes der oppe blant de tause, vise lyspunktan, men ogsaa flerfoldige andre verdener som den her, med alt det fjotteri, tull, vas og elendighet som her finnes. En troest i saa tilfelle maa da vaere at ogsaa vaars lille del av universet, vaar lille fortapte, haaploese verden paa den her lille blaalige kloden sammen med dette vaares lille mersnodige solsystem den svirrer rundt i, sees fra et eller anna sted der ute som kun bare nok en vakker liten lysandes prikk i det fjerne fjerne.

En anna ting e at Broomehill saa visst maa vaere et sted der syder av utenomjordisk aktivitet. Alt fra mystiske lysfenomener som kan fanges opp paa et helt ordinert og beskjedent avansert digitalkamera, merkelige glassbitsamlinger langs motorveien, en stor stein forma som en stoevel, til Broomehillvaeringan, som absolutt e naat for sae sjoel og definitivt fra en fjern fjern planet i omkrets av Betelguese eller naa saant. Minst. Blant anna sir turistbrosjyran demmes at om man plukker med sae naan blomstervekster fra omraadet rundt den hellige "Boot Rock" (stoevelsteinen) saa vil man risikere aa bli baade skutt og hengt. Uvisst i hvilken rekkefoelge. Hm. Eller kanskje det virker mer som jordisk tenkemaate og aktivitet likevel. E vel egentlig ae som e det mest fremmedarta av dem alle her, helt fra den fjerne verdenen 'Norway' i et altfor mystisk univers som kan forveksles med et enda mer mystisk univers kalt 'Germany', litt oftere enn ka godt kan vaere.

Har ogsaa bedrevet en del tid med aa gaa under bare for aa seinere gjennoppstaa fra de doede som en ekte og mer eller mindre grasioes fugl foeniks, og da ae jobber i en bar paa et sted som e ja, ikke stort mere en et par hus og et hotell med bar, saa kan dokker sjoel faa tenke dokker fram til kordan det kan ha forekommet uten at ae trenger aa bringe inn naan flere unyttige og nedverdigandes detaljer.

og naar alt det her andre umulige gaar an saa sku det vel bare mangle at det nu e den 24. mai
naar ae skriver det her mens, bloggen muligens vil datere det til den 17...



The chances of anything coming from mars, is a million to one
-but still they come

Que Será, Será

Bare saa dokker vet det, saa skjer det jo helt ufattelig mye i mitt liv nu om dagan, og siden det e saa viktig at folk der hjemme faar ta del i mine opplevelser har ae beslutta aa gjoere dokker alle ajour angaaandes tingans tilstand omkring Lisbeth:

(yeAh)

- Biler man eier:

Null og nix! Det elskede vraket (YApplesY) ble solgt omsider, gjennom hjelpsom australsk kompis - for ikke mindre enn en 12te del av prisen enn man kjoepte den for

(den ble nemlig solgt for omtrent en 11,7te- del av prisen..)

- Unnagjort frukt - plukkings/pakkings/plantings/tellings/trimmings -arbeid signert for og saa godt som unnagjort som gir lov til aa oppholde sae og jobbe i Australia et aar til:

3 Maaneder!!! Med andre ord, saa mye som trengs! med enda flere andre ord igjen;

I'll be back!

- Interesante jobber man har hadd i det siste:

* Roseselger en natt paa nattklubban i Perth. Veldig fin jobb, VIP-pass inn nesten overalt, betaling for det og t.o.m et par drinker spandert. Har hadd verre jobber.

*Barmaid in the Outback - det e jobben sin det! Bynner saa smaatt aa faa teken paa den der rette oelskumminga.

* Trimming av vindrueranker. WoW, ae faar leke med liten skarp hekksaks! Fint jobb aa dure i vei med ute i det frie og det fine vaeret, faa lov til aa bli lenger i Australia av og dagdroemme til dessuten.

*2 timers ukentlig vasking av hotellets toaletter og stoevsuging av trapper og ganger. Det hender at ae tar mae litt tid med aa komme igang med akkurat den...

- Mat man har fanga sjoel og spist:

Smaa mini-hummer-krepsdyr i kunstig laga ferskvannsdam. Australienera som tar dae med paa saann slags fisking syns gjerne at det ikke e mye vits om ikke du engasjerer dae i litt naerkontakt av betydelig grad med krypan (for dem som ikke e klar over det; Lisbeth syns krepsdyr e omtrent like sjarmerandes som kakkerlakker (og e ikke videre glad i kakkerlakker forresten) - naat ae fortalte nevnte bushman bare for aa faa tilbake at kakkerlakker e naat av de reineste krypan man kan spise av en eller anna mystisk grunn - naat ae paa ingen mulig maate naan gang har tenkt aa proeve aa teste ut...) og spising av fangsten. Og fangsten, paa sin side, kan gjerne bli servert kokt, men ellers uforedlet. Som den smaafeige og kresne nestenvegetarianer man e, va det jo helt kjempeflott aa faa kike maten dypt inni de smaa, smaa svarte utstikkandes oeyan (iguAHhh.) foer naan barske aussies forbarma sae over mae og befridde den spiselige delen av tingesten fra kloer og skjell og stirra ufravikelig og beordrandes paa mae til man hadde tygd i sae hele den centimeter lange biten sjoemat. Foerste og siste gangen. Ellers mange takk.

- Flere 'hyggelige' opplevelser med mat man har kommet over:

Baby-Blekksprut-lik funnet i min sin sjoematsalat en barbequekveld(!). Og ae som hadde haapa at min paastaaelige nestenvegetarisme sku beskytte mae fra aa bli servert naa som helst ekkelt. Saa fisk, that's it, fra nu av. Bare tanken paa de bittesmaa sugekoppan paa de pittesmaa arman innsmurt i salatdressing faar enda taaran til aa komme opp i oeyan mine. Uffe.

- Altavaeringer man har hadd paa besoek her ute i den australske bush:

1! Men ae har vel kanskje allerede nevnt det..?

- Flybilletter man har klar til den store heimreisa som bynner 01. juli:

Sydney - Bangkok, Bangkok - Stockholm

(eeeh. men sku ikke det vaere naert nok? neidaneidaNEIDA, Mamma! Ae ska ringe reisebyraaet i Oslo veldi snart og faa billett hvertfall til Kirkenes. Lover!)

The Wind Cannot Read

Kono hana wa

kataku oru-na! to

Iu tate-fuda mo,

Yomenu kaze ni wa

Zehi mo nashi

- Japansk dikt

Though on the sign it's written:

'Don't pluck these blossoms' -

it is useless against the wind,

which cannot read

- Engelske oversettelsen av japansk dikt

Funnet i boka "The Wind Cannot Read" av Richard Mason

Adjö, och tack för fisken

Det har hent, maa ae nok bare innroemme, at man nu og da, - f.eks etter aa ha toerka stoev av flere forskjellige typer oel/cider/sprit -flasker enn ae foer va klar over at det forekom i den her verden, spilt gjennom samleplater med legendariske rock n' roll hits fra et par aarhundrer foer man sjoel ble foedt for n'te gang og sagt g'day til dem tre menneskan som va innom baren paa den formiddagen, -

Tschüss, und danke für all die Fische

at det jo kunne vaert litt fint om et eller anna menneske man fra foer av har gjort sae bekjent med i Australia fant veien innom Broomehill (sjoel om ae enda har til gode og finne byen paa naan stoerre kart) en gang paa mine arbeidsuker her.

Hwyl, a diolch am yr holl bysgod

Det eneste som kunne vaert bedre ville jo da vaert om naan kjente og kjaere fra det fjerne, fjerne fedrelandet forvilla sae ned og inn til hit, men, logisk resonering og sannsynlighets beregning vil jo da si at det skjer jo bare ikke.

Slàn leat, agus móran taing airson na h-iasgan uile

Ikke en gang naar man faar ymse meldinger fra det det hjemlige kontinent om at naan man kjenner kanskje tenker sae ut av Europa, trur man at det kan forekomme, sjoel om man faar litt mistanker naar personen pluselig ikke vil ut med kor i verden han e. Sjoel naar bussen stopper paa andre sida av gata der hotellet ligger og man blir noedt til aa konstantere at et av menneskan som kommer av den og tusler over veien mot baren du e paa jobb i, har man saa visst sedd foer, men paa ingen maate paa den her sida av kloden, saa tar det litt tid foer man kan tenke okeida, det skjer jo faktiskt.

Salut, et merci pour tous les poissons

Lenge leve virkeligheten med andre ord. Den kan jo om den vil.

Hei hei ja kiitos kaikesta kalasta

Saa Tusen og mer og mange takk til Trond Kjetil for besoeket!
Maatte du ha lykke til med den videre reisinga ogsaa ses vi nok igjen en gang, kanskje til og med paa et mer sannsynlig sted.

Sampai jumpa, terima kasih di ikan

Broomehill

Etter et par dager i Perth kor man oppdaga at de oekonomiske midlan man besatt ikke va saa tilstrekkelig som man foerst hadde trudd, naa som foerte hektisk nedrenning av doerer inn til et saann slags backpackerjobfinder-byraa, ble man putta paa en buss og slept ned til vakre bitte bitte lille Broomehill et par mil soer-oest for Perth. Ideen e at ae ska jobbe som barmaid for en 6 uker i den eneste baren paa stedet, tilhoerandes det eneste hotellet paa stedet, mot kost, losji og en akkurat passelig stor slump med australske dollar i uka.

Naat som maa sies aa passe mae aldeles utmerket! Maa bare faa teken paa den der oelskjenkinga og faa samtlige aussies til aa ###### aa mumle ut sine bestillinger over disken, saa ska nok det her gaa helt vakkert. Det e ikke akkurat den stoerste eller mest besoekte plassen ae har kommet til (mine foerste to arbeidstimer i dag gikk mye til aa toerke stoev av flaskehyllan og regulere volumet paa cdspilleren), men de faa menneskan som e her e veldig hyggelige menneska, stedet e avslappandes og fint og baren man jobber i ha en hygge og sjarm man alltid har savna hos de faa utestedan hjemme.

Har likefullt oppdaga at karma e naat man ikke kan roemme fra, sjoel ikke som flyktig backpacker og rundtomreiser, det e bare det at det e veldig vanskelig aa gjoere alt rett, og ganske vanskelig aa gjoere naat som helst rett. Rett og slett. Hehh.

I wanna know, have you ever seen the rain coming down on a sunny day

- Creedence Clearwater revival

Ille&galt

I Australia e det nu visst ikke lov aa gaa med naglearmbaand(!), fordi det kan brukes som vaapen

(hehh? har bare oedelagt ETT oppblaasbart balltre med denne og det va i sjoelforsvar!!!)

- sir dem.

Vet ikke om man kan stole saa altfor mye paa australieneran, men har ikke peng til aa betale naa mulig BOT

("if they made it illigal there's usually a fine attached to it yes...")

for forfengelighetens skyld, saa nederst i ryggsekken med det.

Sukk.

Ska bli godt aa komme hjem igjen snart....

Perth

(c) http://theducks.org/pictures/perth-night.jpg

Her e e nu ja.

....!

Interstellar Hyperdrive

(C) Philip Graham 2006

Traff paa den her kunstnern i Tenterfield. Philip kom bort til mae etter en av mine flerfoldige syngeopptredener paa The Commercial Pub og hadde mangt og mye fint aa si om min synging og meget mye interesant om musikk og kunst foroevrig. Traff seinere paa han paa The Tenterfield Show et par daga seinere kor han sa at han hadde vunnet kunstkaaringa der (i tillegg til kaaring av beste ku, sau, alpacka, ull, gresskar og fotoalbum hadde dem en kunstkaaring ogsaa) og han saa viste mae et par tegninger som nesten fikk haka mi til aa ramle ut av ledd i et plutselig stort fall.

Ta en kikk paa galleriet hannes. Dem e helt raa de her svart-hvitt tegningan.

Oppdagelser

....som bare MAA deles med resten av verden.

- Spraak bakpaa en slags liten fancy proevetube av naa slags luksussaapegreier som Mamma utstyrte mae med foer reisen til det da fremmede land down under:

"Gratuit. Ne peut etre vendu. Campione gratuito. Gratis monster. Muestra gratuita. Not for sale."

Kor e mitt gratise monster? Eyh?!

- Skilt som stadig skifter tekst utanfor 'The United Church of Australia' i Tenterfield:

Kirkens folk i Australia har jo humor saavisst. En creepy, merksnodig kristelig en, menmen likefullt...

- Blink:

"Før du kan logge deg på Blink, trenger vi å få mobilnummeret ditt bekreftet.Det betyr at vi kontrollerer at telefonnummeret ditt i StartPass faktisk eksisterer. Dette gjør vi av sikkerhetsmessige årsaker og for å unngå falske profiler. Verifiser mobilnummeret ditt her"

Men dem takler jo ikke Australske Mobilnummer! ah. Saa. Synd. Mitt blinkmedlemsskap e altsa historie. Noter nu at den her gangen va det ikke min feil.

- Skilt i byen Monto ute paa landet og paa vei ut i den australske bushen:

Norge e altsaa aldri saa langt unna !

- Den engelske versjonen av min yndlingsvits i de herlige barnehageaar:

Two tomatoes are crossing a road. One gets hit by a car. The other one calls from the aother side of the road: catch up!

Catch up = ...Ketchup! AhA. Etter at man slutta aa le av den vitsen for ca 10 aar sida har man lurt en del paa ka i all verden som va vitsen med den vitsen, men saa har den jo altsaa et slags pOeng paa engelsk. Ikke verst. Takk til Pulp Fiction filmen for oppklaring av den.

- Am I Metallica !

Tribute album til Metallica med KOREANSKE metal/rock band!

Hoert paa maken! Med baade den fine engelske aksenten som man har rukket aa bli saa glad i etter mang en dag i koreansk selskap i Tenterfield og Death/Black - Metal inspirerte broel og gitarlyder. Spesielt Ride The Lightning og Fade To Black hadde dem faadd godt til. Maatte laane hos en av mine Koreanske kompiser og lage kopi. Genialt. Ingenting slaar originalen, men det her va veldi, veldi kult.

Ja vi Y Korea.

A Town Like Alice

- Writers Walk Circular Quay Sydney

Naan gang finner du bare steder som inspirer dae til aa bli poetisk. saaEhh, baer over med mae, after all, det e min blogg...

Hyllest til Tenterfield altsaa :p med 'rim' som bare gaar an fordi engelk ikke e mitt morsmaal. hihh hihh

KreMt.

Simply one of those small aussie country towns,

where I dropped in and stuck long enough

to have the lot of ups and downs,

a place to which I did not succeed to stay untouched and callous

as it turned out to be

(what Shute would call)

A Town Like Alice

Wannabe local at the Tenterfield show 2006

Galskap

"There is no such thing as total sanity.

We are all slightly insane;

it is just that some of us hide it better than others.

The ones we consider mad are just slightely madder

than the rest of the world,

and that is just a judgement call."

- Mark Brandon "Chopper" Read

>Chopper 3 - How to shoot friends and influence people<

Little Girl Lost

by Kris Kristofferson

n 4 Coombesie

Y
See the little girl lost: walking through this world alone
She ain’t looking for a lover, she’s just looking for a home
If you want more than sympathy then look for something else
Cause she’s not true to anyone, not even to herself
She’ll have sixteen smiling strangers who are handing her a line
While she’s drawing dirty pictures on the black side of your mind
And that body she’ll let anybody hold,

but the devil’s got her soul
But if you take her, take her easy
Treat her gentle, she used to love me
See the little girl lost, pleading silently for help
Knowing no one understands her,

she don’t understand herself
She’ll feed your hungry ego til you think you’re quite a man
But you better count your fingers

when she turns loose of your hand
Cause you’re just a game she’s playing any way that she can win
And you ain’t about to touch her any deeper than her skin
In that body anybody can control, but the devil’s got her soul
But if you take her, take her easy
Treat her gentle, she used to love me

... but the devil got her soul :) - Likte bare diktet/teksten/sangen => maatte bare

Smells like teen spirit...

All this talk of getting older, it's getting me down my love.

Like a cat in a bag waiting to drown this time I'm coming down

- The Verve >the drugs don't work<

Etter aa ha tilbrakt snart 20 aar i dette livet og hadd hele 19 av saanne derre bursdager sku man jo tru at ae bynnte aa bli vant med det her styret.

Den gang ei.

Dypt under den stille, rolige og harmoniske overflata av Lisbeth gjoemmer det sae nemlig en uhelbredelig manisk og svakt forstyrra dramaqueen, som liker aa hakke sae vei igjennom fornuftighetsskallet nu og da og lage til styr for alt og helst ingenting. Alt som behoeves e en liten unnskyldning for smaahysteriutbrudd. E det en liten flamme som blusser opp fra komfyren, saa e det "komfyren brenner! AEH!" og heftig armevifting foer man sakte og rolig blaser den ut, e det en stor, gedigen, enorm snegle ute paa terassen saa e det hektisk ristandes loepehopping minst rundt halve huset, mens man konstant sir isj, isj, Isj! til naan viser sympati og spoer ka det hele dreier sae om og man kan roe sae ned, gaa ut igjen, ta et stort steg over og forbi den sinnsykt svaere, men likefullt alminnelige snegla og la livet gaa sin gang videre, -OG e det mitt siste doegn som tenaaring saa e det mer enn bare mitt siste doegn som tenaaring!!!, det e tegn til innsides PanikK og dramaTiKk og svaert mulig en wiskey eller cognac paa den lokale puben midt paa dagen, - kan jo ikke drikke saerlig i kveld for man har jo jobb i morra tidlig, og man kan jo ikke lenger humre for sae sjoel over at man kan drikke saant naat paa en pub i australia helt lovlig, men ikke hjemme i Norge om bare naan smaa tima.

humhum

Det e dessuten ikke naa grunn til aa fortvile over mitt ryktes kommandes skjebne her i byen paa grunn av saant heller, for lokalbefolkninga ser godt ut til aa ha godtatt det faktum at ae e Norwegian og at det ikke e saa mye anna aa vente fra det holdet enn en viss snodighet. Flinke ambassadoeren man e saa visst...

Naar ae saa har herja fra mae i dag, blir morgendagen garantert en vanlig "foerste dagen i resten av mitt sitt liv" (kor "vanlig" dem nu liksom e aksom), og man vil etterhvert se klart igjen naar den verste hysteritaaka har lagt sae og atter skjoenne at man jo slett ikke vaakner opp et helt aar eldre, men faktis bare en dag -eller helt noeyaktig et par tima- eldre, ingenting aa panikkere over altsaa, og dessuten saa e tid ikkeegentligeksisterandes og alt det der som vi alle vet veldig godt fra foer . Hoeytider og merkedager va virkelig lagd uten naa slags sympatisk tanke til oss mer eller mindre dramatisk smaaparanoide individer.

Men Altsaa Bare Saa Det E Sagt: IK.

...and every single day her little life falls apart - The 69 Eyes >gothic girl<

Anna nytt e at ae nu har steget i gradan innanfor periodeansattogikkesaafrykteligmyeverdsattjordbruksarbeider-omraadet og e nu nokka saa fint som "Tally Girl" istedenfor bare en saadan gressplukker (eller 'weeder' om du vil). 'Tally' e det engelsktalades menneskefolk liker aa kalle saanne streker man noterer ned paa papir etc. for aa holde tellinga paa naat. Saann en, to, tre, fire og strek over de fire strekan som sir "her e det fem!" Og en "Tally Girl" e da den heldige jenta som faar krote ned de her strekan der det behoeves.

Ae e da en saann en.

Sitter eller staar bak paa en lastebil med store kubekasser og kroter ned streker og roper tall hele dagen. Nu og da faar ae ogsaa sjansen til aa ete en tomat, da det e boetter med tomater tippa opp i di der kassan som ae teller, og nummeran ae roper ae nummeret paa plukkeran som har plukka boettan med tomatan som naar frem til kassa. Skjoenner? Jo. det blir straks litt kjedelig og ensformig, saa man maa spise litt mer tomater og beundre utsikta (australia e et vakkert land) og se paa tomatplukkera og "bucket boys" (gjett ka dem gjoer) kaste umodne tomater paa hverandre, MEN ikke for mye, for dagdroemmer man sae litt for mye bort saa man mister et nummer e jo naermest helvete og alt ute. Gjesph. Va derfor litt bestemt paa aa kun bli i den jobben til man hadde godkjent med oekonomiske midler tilbake igjen i banken, men siden jobben jo va altfor enkel, saa maatte man jo bare sjoel om man ikke gjor naat feil (faktisk!) likevel faa alle til aa tru at man hadde gjort det (ja, ae kan faa det og til) og faa heile medcrewet til aa mislike, forakte og ikke stole paa mine sine Tally Girl -evner, saa man bestemte sae for aa bli en uke ekstra.

humhum

og 20 aar i morra. Bevare meg vel.

I find it hard, it's hard to find Oh, well Whatever. Nevermind.

- Nirvana >smells like teen spirit< :D

Nok en rapport fra >Tenter< fielden

Etter diverse uforutsette biltroebblerier og mer enn forutsatt dyre dykkerier gav bankkontoen for naan daga siden omsider uttrykk for aa vaere meget, meget tom. Saa det va ikke saa mye aa gjoere annet enn aa krype tilbake til den gamle arbeidsplassen og man strever atter til knes med aa ruske vekk ugress rundt de verdifulle paprikaplanter (skjenk mae nu en tanke hver gang dokker setter tennene i en paprika fra nu av folkens...).
Men,
etter aa ha faa smertelig gjenkjenne alle muskler som finnes i ben rygg og arnmer som man har glemt at eksisterte i paa sin 5 ukers lange ferie (ahh), og bare sitter, saa godt man kan uten at de ska gjoere for ondt overalt, saa kan det skje at det dukker opp en sjef med en baerepose med oel og livet kan plutselig bli fullt levandes igjen. Saa, mens man slurper iskald oel i en temperatur sommerfinnmark vanligvis bare kan se langt etter, kan man f.eks atter hoere fra en koreansk medarbeider at man er elsket, da det tilfeldigvis er valentinsdag og vel mest paa grunn av at setninga "jeg elsker deg"e det eneste dem har laert av det norske spraak. Etterpaa, i bussen hjem blir man gjerne presentert for nokka saant som 'Jungali', en liten alvorligutseandes oeglesak som visstnok ska vaere det nye kjaeledyrettil en annen kollega, som han altsaa plukka opp mellom paprikan. Og man faar holde krypet (iiiih!) og stryke han/hun paa hodet (vent og se om ikke det kommer opp et bildet av denne ;). Etter aa ha sust gjennom den vakre australske bushen i minibussen hjem (imotsetning til koreanske ("This is boring. there is no tigers.") og tyske ("mHm (sukk) I'll take a picture and take it back home (sukk)") kollegaer kan ae ikke bli lei av den hjemveien! helt nydelig natur!) venter middag hos gode venner i Rouse Street (kor ae brukte aa bo) og en gedigen velduftandes nyplukka rosebukett fra gartnerkompisen som syns at "no girl should be without roses on valentines day" (ikke saa verst en tankegang det nei). Det maa sies at dem virkelig tar sae veldig pent ut paa salongbordet i min lille private campingvogn, - som ae har maatte flytte inn i for aa faa jobben tilbake igjen (campingplassbeboer-ansettelse-greie). Som om ikke det va nok saa e ae blidd bedt om aa synge littegranne med et flink band paa den lokale puben til helga, igjen. dearohdear. Kordan i alle dager ska ae klare aa overleve et par uker til her ?

time enjoyed wasting is not wasted time

Si det med Nemi

Under en telefonsamtale med min Mor her om dagen kor emnet "Lisbeth's fremtidsplaner" (det vaere reise til Vietnam og kanskje reise rundt i resten av oesten neste hoest) kom opp, ble ae sterkt oppfordra av min alltid velmenende og omtenksomme -for ikke aa si bekymra- Mamma (ka man sku gjort uten! :) til aa foelge litt mer med paa nyhetan og se ka som skjer ute i den der store verden ae e saa oppsatt paa aa se alt av.
Pliktoppfyllandes som ae e gjorde ae det, og fikk hoere, blant annet krig, vas, uforstaaelig politikk surr og elendighet, mangt og mye om naan slags tegninger som har faadd store deler av den muslimske verden til aa hate spesielt dansker, men ogsaa nordmenn med ettertrykk. eEh.
Fant heldigvis en nemi-stripe pa www.spray.no i dag som gav mae litt sinnsro i og med at ae visstnok ikke e den eneste som blir satt ut av nyhetsbildet i dag.
Takk Nemi.

Status quo

Rouse Street -Hovedgata i Tenterfield og gata ae bor i. Paa venstre side helt oppe i bakken! Det store bygget man ser best paa venstre side e det som har blitt biblioteket, kor ae sitter akkurat nuh. Voivoi.

For en to ukers tid siden forlot man den her lille byen sin i god tru paa at det va siste gangen man sku se den igjen. Der va til og med nesten litt vemod aa ane bak rattet paa min vackra Ford stasjonsvogn da man trilte ut av bygrensa. Men, saann som det gikk saa sku ikke adskillelsen vare saa veldig lenge, takket vaere denne karakteren av et transportmiddel som gjorde sitt til at man fikk sedd mye australsk natur langs veien man ellers ville forbikjoert i et svOsjH og laert en hel del finurlige ting om ka som faar biler til aa rulle avgarde og kanskje mest ka som gjoer at dem kan finne paa aa stoppe. Det hele ble litt i slitsomt i stoeytan, saerlig paa veien fra Coffs Harbour kor man ikke lenger hadde med sae optimistiske engelske medreisende, men va overlatt til sae sjoel og bulkvesnet. Derfor va det, etter flere stopp for aa beundre naturen og danse halv-diabolske forsoek-paa-gjennoplivings danser rundt forden, bedre aa kunne peile inn kursen tilbake til Tenterfield, en varm kopp te og nystekte vaarruller tilberedet av gode venner med bare littegranne for mye humoristisk syn paa situasjonen, enn det ville vaert aa fortsette kursen mot Byron Bay, en ensom tentsite og horder med partyglade ryggsekkturister, uvisst med kor mye forstaaelse for troebellet det e aa vaere en ulykkelig bileier. Saa tilbake man er.

Her.

Tenterfield.

Stedet man kom til for mer enn tre maander siden for aa plukke kirsebaer, uten naan idee om at kirsebaeran sku ha saann en utslagandes betydning for mitt opphold i Australia.

Cherriepicking :) gammel og god tradisjon i Tenterfield

Har gjort naan spede forsoek paa aa bekalge mae over at ae enda e her og at bilen min ikke vil gaa og ta mae med til andre mer interesante steder, men det blir bare moett med australsk no-worries-filosofi og ord som - oversatt til finfin vadsoedialekt- "naan gang naar ae tar baaten min ned til dammen for aa fiske, saa hender det at ae ikke engang setter baaten paa vannet, fordi ae uten aa mene det blir opptatt med naa enda bedre, og naar ae drar hjem igjen e ae ikke sur fordi ae aldri dro ut for aa fiske", og ae slurper i mae min gode varmandes te, eter mine mettandes vaarruller forhandler om hvilket gulv ae ska slaa opp min oppblaasbare supermadrass paa, ber pent om at folk ska slutte aa fnise av min bils tragiske skjebne og maa bare innroemme for mae sjoel at det av alle smaa traurige steder aa sette sae fast har ae visst funnet det beste.

Rouse Street igjen. Sedd fra andre sida. Naermeste bygg paa hoeyre side e biblioteket. Hovedgata ser kanskje littegranne annerledes ut i dag

Where I lay my head is Home

Virkelighet forestillning

"You put up a tent to make a space you can deal with. You know the whole night's still out there ... and you understand how thin the fabric is, what a pissy pretence you hold to, but with your tent blown open you feel more exposed than if you'd lain down on your mat beneath the stars."

Tim Winton - Dirt Music

<3 Ode to My Car <3

as Performed by adam sandler

Here we go

Piece of shit car

I got a piece of shit car

That fuckin’ pile of shit

Never gets me very far

My car’s a big piece of shit’cause the shocks are fucking shot

And my seatbelt’s fucking broken I got to tie it in a knot

(it’s a piece of shit)

I can’t see through the windshield’cause it’s got a big fucking’ crack

And the interior smells real bad’cause my friend puked in the back (it’s a piece of shit)

(piece of shit car)

Piece of shit car (She’s got a piece of shit car)

It sucks royal dick(that fuckin’ pile of shit)

100% crap(never gets me very far)

Oh fuck you car

It’s got no cd player, it only got the 8-track

(...)

You piece of shit car (you got a piece of shit car)

You piece of shit car (piece of shit car)

Bald fuckin’ tires (you got a piece of shit car)

(...)

Fucking rag for a gas cap (piece of shit car)

Tailpipe makes the sparks fly everywhere (you got a piece of shit car)

(piece of shit car)

(you got a piece of shit car)

(piece of shit car)

O h the whole town thinks I’m a loser

(you got a piece of shit car)

Cabby give me a push

(piece of shit car...)











til minne om turen Tenterfield - Coffs Harbour - Tenterfield Januar 2006

AUSTRALIEN

Et lite kart over Australia saann at alle sammen kan foelge med kor ae beveger mae, requested by pappan min :)

Min foreloepige reiserute (finnfinnfinn): Sydney, Newcastle, Port Macquarie, Yarrowich, Port Macquarie, Coffs Harbour, Byron Bay, Tenterfield (med smaatura til steder som Nimbin, Byron, Stanthorpe, Warwick, Brisbane og Lismore) Coffs Harbour og i morra Byron Bay igjen. Oki Pappa?

Dive dive Dive dive with me

Hoihoi. Lisbeth har nu omsider forlatt sitt elskede innlandshoel av en bondeby (Tenterfield <3 ) til fordel for kysten og nye opplevelser. I foerste omgang vil det vaere dykkersertifikattagning. Va for aller foerste gang ute i havet paa en 10 (!?) meters dyp og svinsa rundt i dag. Og det va jo helt skjoent. Maatte bare la panikken og taaran i i dykkermaska fra de foerste 4-5 meteran nedover toerke ut og saa fungerte jo det hele veldig overraskades bra. Og nu e ae altsaa trygt oppe paa landjorda igjen, i live og all ting.

Vil dykke mer(!)

saerlig siden ae under det andre dykket i dag fant ut at man jo ogsaa kunne va se sae ordentlig rundt omkirng og ikke bare konsentrere sae om aa puste, flappe med sine beinfinner og febrilsk leite etter dykkerledern konstant. I morra e heldivis ogsaa en ny dag.

Her e et eksempel paa en havdyrart man saa i dag! Tadd en gang tidligere av en av mine dykkerinstruktoerer (trur ae... det va ae og de der navnan ehm.)

(C) Mike, Jetty Dive - Coffs Harbour

Og Gratulerer med dagen Storesoester! Du har faktisk bursdag paa Australia Day. Hoho :)

Nu ska ae dra tilbake til bostedet og finne ut ka dette merkelige fenomen("Australia Day") egentlig innebaerer.

Fact: Fish never hold their breath, - og det burde ikke dykkera gjoere heller for det e farli!

Nytt

Alternativ foerste juledagsfeiring

Hei, og takk for alt det gamle og riktig godt nytt aar alle ihop!

Ska bare flaeshe opp naan smaa bilda her da bilda visstnok sir mer enn tusen ord og de tusen ordan ae hadde tenkt aa si ikke vil bli nedklampra paa tastaturet her fordi man rett og slett ikke har tid nok, akkurat nuh.

:)

Her skulle ae se veldig "ooOh folkens sjekk ut kor lykkelig ae e over MIN SIN egne turkise Ford Falcon 92'!

men panseret hadde vaert litt forlenge i sola og posituren som skulle vaere av en stolt og lykkelig art ble mer i enn saann en 'AaAaA, ta bildet fort foer rompa mi svir av' - stil. Menmen. ae har en bil :) !