Status quo

Rouse Street -Hovedgata i Tenterfield og gata ae bor i. Paa venstre side helt oppe i bakken! Det store bygget man ser best paa venstre side e det som har blitt biblioteket, kor ae sitter akkurat nuh. Voivoi.

For en to ukers tid siden forlot man den her lille byen sin i god tru paa at det va siste gangen man sku se den igjen. Der va til og med nesten litt vemod aa ane bak rattet paa min vackra Ford stasjonsvogn da man trilte ut av bygrensa. Men, saann som det gikk saa sku ikke adskillelsen vare saa veldig lenge, takket vaere denne karakteren av et transportmiddel som gjorde sitt til at man fikk sedd mye australsk natur langs veien man ellers ville forbikjoert i et svOsjH og laert en hel del finurlige ting om ka som faar biler til aa rulle avgarde og kanskje mest ka som gjoer at dem kan finne paa aa stoppe. Det hele ble litt i slitsomt i stoeytan, saerlig paa veien fra Coffs Harbour kor man ikke lenger hadde med sae optimistiske engelske medreisende, men va overlatt til sae sjoel og bulkvesnet. Derfor va det, etter flere stopp for aa beundre naturen og danse halv-diabolske forsoek-paa-gjennoplivings danser rundt forden, bedre aa kunne peile inn kursen tilbake til Tenterfield, en varm kopp te og nystekte vaarruller tilberedet av gode venner med bare littegranne for mye humoristisk syn paa situasjonen, enn det ville vaert aa fortsette kursen mot Byron Bay, en ensom tentsite og horder med partyglade ryggsekkturister, uvisst med kor mye forstaaelse for troebellet det e aa vaere en ulykkelig bileier. Saa tilbake man er.

Her.

Tenterfield.

Stedet man kom til for mer enn tre maander siden for aa plukke kirsebaer, uten naan idee om at kirsebaeran sku ha saann en utslagandes betydning for mitt opphold i Australia.

Cherriepicking :) gammel og god tradisjon i Tenterfield

Har gjort naan spede forsoek paa aa bekalge mae over at ae enda e her og at bilen min ikke vil gaa og ta mae med til andre mer interesante steder, men det blir bare moett med australsk no-worries-filosofi og ord som - oversatt til finfin vadsoedialekt- "naan gang naar ae tar baaten min ned til dammen for aa fiske, saa hender det at ae ikke engang setter baaten paa vannet, fordi ae uten aa mene det blir opptatt med naa enda bedre, og naar ae drar hjem igjen e ae ikke sur fordi ae aldri dro ut for aa fiske", og ae slurper i mae min gode varmandes te, eter mine mettandes vaarruller forhandler om hvilket gulv ae ska slaa opp min oppblaasbare supermadrass paa, ber pent om at folk ska slutte aa fnise av min bils tragiske skjebne og maa bare innroemme for mae sjoel at det av alle smaa traurige steder aa sette sae fast har ae visst funnet det beste.

Rouse Street igjen. Sedd fra andre sida. Naermeste bygg paa hoeyre side e biblioteket. Hovedgata ser kanskje littegranne annerledes ut i dag

Where I lay my head is Home