Nok en rapport fra >Tenter< fielden

Etter diverse uforutsette biltroebblerier og mer enn forutsatt dyre dykkerier gav bankkontoen for naan daga siden omsider uttrykk for aa vaere meget, meget tom. Saa det va ikke saa mye aa gjoere annet enn aa krype tilbake til den gamle arbeidsplassen og man strever atter til knes med aa ruske vekk ugress rundt de verdifulle paprikaplanter (skjenk mae nu en tanke hver gang dokker setter tennene i en paprika fra nu av folkens...).
Men,
etter aa ha faa smertelig gjenkjenne alle muskler som finnes i ben rygg og arnmer som man har glemt at eksisterte i paa sin 5 ukers lange ferie (ahh), og bare sitter, saa godt man kan uten at de ska gjoere for ondt overalt, saa kan det skje at det dukker opp en sjef med en baerepose med oel og livet kan plutselig bli fullt levandes igjen. Saa, mens man slurper iskald oel i en temperatur sommerfinnmark vanligvis bare kan se langt etter, kan man f.eks atter hoere fra en koreansk medarbeider at man er elsket, da det tilfeldigvis er valentinsdag og vel mest paa grunn av at setninga "jeg elsker deg"e det eneste dem har laert av det norske spraak. Etterpaa, i bussen hjem blir man gjerne presentert for nokka saant som 'Jungali', en liten alvorligutseandes oeglesak som visstnok ska vaere det nye kjaeledyrettil en annen kollega, som han altsaa plukka opp mellom paprikan. Og man faar holde krypet (iiiih!) og stryke han/hun paa hodet (vent og se om ikke det kommer opp et bildet av denne ;). Etter aa ha sust gjennom den vakre australske bushen i minibussen hjem (imotsetning til koreanske ("This is boring. there is no tigers.") og tyske ("mHm (sukk) I'll take a picture and take it back home (sukk)") kollegaer kan ae ikke bli lei av den hjemveien! helt nydelig natur!) venter middag hos gode venner i Rouse Street (kor ae brukte aa bo) og en gedigen velduftandes nyplukka rosebukett fra gartnerkompisen som syns at "no girl should be without roses on valentines day" (ikke saa verst en tankegang det nei). Det maa sies at dem virkelig tar sae veldig pent ut paa salongbordet i min lille private campingvogn, - som ae har maatte flytte inn i for aa faa jobben tilbake igjen (campingplassbeboer-ansettelse-greie). Som om ikke det va nok saa e ae blidd bedt om aa synge littegranne med et flink band paa den lokale puben til helga, igjen. dearohdear. Kordan i alle dager ska ae klare aa overleve et par uker til her ?

time enjoyed wasting is not wasted time