torsdag, mars 02, 2006

Smells like teen spirit...

All this talk of getting older, it's getting me down my love.
Like a cat in a bag waiting to drown this time I'm coming down
- The Verve >the drugs don't work<
Etter aa ha tilbrakt snart 20 aar i dette livet og hadd hele 19 av saanne derre bursdager sku man jo tru at ae bynnte aa bli vant med det her styret.
Den gang ei.
Dypt under den stille, rolige og harmoniske overflata av Lisbeth gjoemmer det sae nemlig en uhelbredelig manisk og svakt forstyrra dramaqueen, som liker aa hakke sae vei igjennom fornuftighetsskallet nu og da og lage til styr for alt og helst ingenting. Alt som behoeves e en liten unnskyldning for smaahysteriutbrudd. E det en liten flamme som blusser opp fra komfyren, saa e det "komfyren brenner! AEH!" og heftig armevifting foer man sakte og rolig blaser den ut, e det en stor, gedigen, enorm snegle ute paa terassen saa e det hektisk ristandes loepehopping minst rundt halve huset, mens man konstant sir isj, isj, Isj! til naan viser sympati og spoer ka det hele dreier sae om og man kan roe sae ned, gaa ut igjen, ta et stort steg over og forbi den sinnsykt svaere, men likefullt alminnelige snegla og la livet gaa sin gang videre, -OG e det mitt siste doegn som tenaaring saa e det mer enn bare mitt siste doegn som tenaaring!!!, det e tegn til innsides PanikK og dramaTiKk og svaert mulig en wiskey eller cognac paa den lokale puben midt paa dagen, - kan jo ikke drikke saerlig i kveld for man har jo jobb i morra tidlig, og man kan jo ikke lenger humre for sae sjoel over at man kan drikke saant naat paa en pub i australia helt lovlig, men ikke hjemme i Norge om bare naan smaa tima.
humhum
Det e dessuten ikke naa grunn til aa fortvile over mitt ryktes kommandes skjebne her i byen paa grunn av saant heller, for lokalbefolkninga ser godt ut til aa ha godtatt det faktum at ae e Norwegian og at det ikke e saa mye anna aa vente fra det holdet enn en viss snodighet. Flinke ambassadoeren man e saa visst...
Naar ae saa har herja fra mae i dag, blir morgendagen garantert en vanlig "foerste dagen i resten av mitt sitt liv" (kor "vanlig" dem nu liksom e aksom), og man vil etterhvert se klart igjen naar den verste hysteritaaka har lagt sae og atter skjoenne at man jo slett ikke vaakner opp et helt aar eldre, men faktis bare en dag -eller helt noeyaktig et par tima- eldre, ingenting aa panikkere over altsaa, og dessuten saa e tid ikkeegentligeksisterandes og alt det der som vi alle vet veldig godt fra foer . Hoeytider og merkedager va virkelig lagd uten naa slags sympatisk tanke til oss mer eller mindre dramatisk smaaparanoide individer.
Men Altsaa Bare Saa Det E Sagt: IK.
...and every single day her little life falls apart - The 69 Eyes >gothic girl<
Anna nytt e at ae nu har steget i gradan innanfor periodeansattogikkesaafrykteligmyeverdsattjordbruksarbeider-omraadet og e nu nokka saa fint som "Tally Girl" istedenfor bare en saadan gressplukker (eller 'weeder' om du vil). 'Tally' e det engelsktalades menneskefolk liker aa kalle saanne streker man noterer ned paa papir etc. for aa holde tellinga paa naat. Saann en, to, tre, fire og strek over de fire strekan som sir "her e det fem!" Og en "Tally Girl" e da den heldige jenta som faar krote ned de her strekan der det behoeves.
Ae e da en saann en.
Sitter eller staar bak paa en lastebil med store kubekasser og kroter ned streker og roper tall hele dagen. Nu og da faar ae ogsaa sjansen til aa ete en tomat, da det e boetter med tomater tippa opp i di der kassan som ae teller, og nummeran ae roper ae nummeret paa plukkeran som har plukka boettan med tomatan som naar frem til kassa. Skjoenner? Jo. det blir straks litt kjedelig og ensformig, saa man maa spise litt mer tomater og beundre utsikta (australia e et vakkert land) og se paa tomatplukkera og "bucket boys" (gjett ka dem gjoer) kaste umodne tomater paa hverandre, MEN ikke for mye, for dagdroemmer man sae litt for mye bort saa man mister et nummer e jo naermest helvete og alt ute. Gjesph. Va derfor litt bestemt paa aa kun bli i den jobben til man hadde godkjent med oekonomiske midler tilbake igjen i banken, men siden jobben jo va altfor enkel, saa maatte man jo bare sjoel om man ikke gjor naat feil (faktisk!) likevel faa alle til aa tru at man hadde gjort det (ja, ae kan faa det og til) og faa heile medcrewet til aa mislike, forakte og ikke stole paa mine sine Tally Girl -evner, saa man bestemte sae for aa bli en uke ekstra.
humhum
og 20 aar i morra. Bevare meg vel.
I find it hard, it's hard to find Oh, well Whatever. Nevermind.
- Nirvana >smells like teen spirit< :D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar