onsdag, mai 17, 2006

WoOow, I'm an alien...

I'm a little alien - I'm a Norwegian in BroOmehill...
-Helt fritt etter Sting

Hvis ae nu sku holde paa aa klage og syte, som ae har for vane desverre, over at ting aldri e det samme her i Australia paa saanne daga man e vant til at alt ska vaere akkurat saann og saann (vi har da f.eks, Jul, Paaske og nu den her beroemmelige 17.mai), saa kunne ae jo likegodt bare ha holdt mae hjemme i gode gamle Norge kor det alltid finnes en ostehoevel innanfor rekkevidde naar man trenger en, det snoer og snoer og snoer! og kor dem aller, aller fleste tiltaler dae med det navn du ble gidd en tjue aars tid tilbake og som har rukket aa bli dae noksaa kjent og kjaert.
Ska bare ymte litt om at det her nu fortsatt e ganske behagelig temperatur (trenger for en gangs skyld ikke aa ta den 'la det regne la det sne - vi har 17. mai fordet' -tonen altsaa..) og loevet faller av de traerne som e brakt til Australia av Europeera som helst ville reise til et helt anna sted en der dem kom fra, og gjoere det til et helt, helt likt sted som der dem kom ifra. Saa, paa en saann dag som det her, kor man spiser sin is og rusler sin runde i landsbyens gater, mens man nynner 'ja, vi elsker' og for en gangs skyld savner det der spetakkelet og vaset som blir kalt 17.maifeiring, fra for mye-isspising til kongevink fra tv-skjermen, e det godt aa se paa de doede blarne paa bakken og de halvribba parktraerne og vite at man ikke aleina om aa saadant hykleri.
og jah.. Hurra for 17. mai!

Naat anna som har opptar mae for tida e alle oppdagelsan man gjoer sae i kjoelvannet etter aa ha tadd til sae side opp og side ned av de fire foerste boekene til Douglas Adams i "The Hitchhikers Guide to the Galaxy' -serien. Stjernehimmeln e liksom ikke helt den samme nu naar man kiker opp paa den og tenker at kanskje e det ikke bare svar og mening som finnes der oppe blant de tause, vise lyspunktan, men ogsaa flerfoldige andre verdener som den her, med alt det fjotteri, tull, vas og elendighet som her finnes. En troest i saa tilfelle maa da vaere at ogsaa vaars lille del av universet, vaar lille fortapte, haaploese verden paa den her lille blaalige kloden sammen med dette vaares lille mersnodige solsystem den svirrer rundt i, sees fra et eller anna sted der ute som kun bare nok en vakker liten lysandes prikk i det fjerne fjerne.

En anna ting e at Broomehill saa visst maa vaere et sted der syder av utenomjordisk aktivitet. Alt fra mystiske lysfenomener som kan fanges opp paa et helt ordinert og beskjedent avansert digitalkamera, merkelige glassbitsamlinger langs motorveien, en stor stein forma som en stoevel, til Broomehillvaeringan, som absolutt e naat for sae sjoel og definitivt fra en fjern fjern planet i omkrets av Betelguese eller naa saant. Minst. Blant anna sir turistbrosjyran demmes at om man plukker med sae naan blomstervekster fra omraadet rundt den hellige "Boot Rock" (stoevelsteinen) saa vil man risikere aa bli baade skutt og hengt. Uvisst i hvilken rekkefoelge. Hm. Eller kanskje det virker mer som jordisk tenkemaate og aktivitet likevel. E vel egentlig ae som e det mest fremmedarta av dem alle her, helt fra den fjerne verdenen 'Norway' i et altfor mystisk univers som kan forveksles med et enda mer mystisk univers kalt 'Germany', litt oftere enn ka godt kan vaere.

Har ogsaa bedrevet en del tid med aa gaa under bare for aa seinere gjennoppstaa fra de doede som en ekte og mer eller mindre grasioes fugl foeniks, og da ae jobber i en bar paa et sted som e ja, ikke stort mere en et par hus og et hotell med bar, saa kan dokker sjoel faa tenke dokker fram til kordan det kan ha forekommet uten at ae trenger aa bringe inn naan flere unyttige og nedverdigandes detaljer.

og naar alt det her andre umulige gaar an saa sku det vel bare mangle at det nu e den 24. mai
naar ae skriver det her mens, bloggen muligens vil datere det til den 17...



The chances of anything coming from mars, is a million to one
-but still they come



torsdag, mai 11, 2006

Que Será, Será

Bare saa dokker vet det, saa skjer det jo helt ufattelig mye i mitt liv nu om dagan, og siden det e saa viktig at folk der hjemme faar ta del i mine opplevelser har ae beslutta aa gjoere dokker alle ajour angaaandes tingans tilstand omkring Lisbeth:

(yeAh)

- Biler man eier:

Null og nix! Det elskede vraket (YApplesY) ble solgt omsider, gjennom hjelpsom australsk kompis - for ikke mindre enn en 12te del av prisen enn man kjoepte den for

(den ble nemlig solgt for omtrent en 11,7te- del av prisen..)

- Unnagjort frukt - plukkings/pakkings/plantings/tellings/trimmings -arbeid signert for og saa godt som unnagjort som gir lov til aa oppholde sae og jobbe i Australia et aar til:

3 Maaneder!!! Med andre ord, saa mye som trengs! med enda flere andre ord igjen;

I'll be back!

- Interesante jobber man har hadd i det siste:

* Roseselger en natt paa nattklubban i Perth. Veldig fin jobb, VIP-pass inn nesten overalt, betaling for det og t.o.m et par drinker spandert. Har hadd verre jobber.

*Barmaid in the Outback - det e jobben sin det! Bynner saa smaatt aa faa teken paa den der rette oelskumminga.

* Trimming av vindrueranker. WoW, ae faar leke med liten skarp hekksaks! Fint jobb aa dure i vei med ute i det frie og det fine vaeret, faa lov til aa bli lenger i Australia av og dagdroemme til dessuten.

*2 timers ukentlig vasking av hotellets toaletter og stoevsuging av trapper og ganger. Det hender at ae tar mae litt tid med aa komme igang med akkurat den...

- Mat man har fanga sjoel og spist:

Smaa mini-hummer-krepsdyr i kunstig laga ferskvannsdam. Australienera som tar dae med paa saann slags fisking syns gjerne at det ikke e mye vits om ikke du engasjerer dae i litt naerkontakt av betydelig grad med krypan (for dem som ikke e klar over det; Lisbeth syns krepsdyr e omtrent like sjarmerandes som kakkerlakker (og e ikke videre glad i kakkerlakker forresten) - naat ae fortalte nevnte bushman bare for aa faa tilbake at kakkerlakker e naat av de reineste krypan man kan spise av en eller anna mystisk grunn - naat ae paa ingen mulig maate naan gang har tenkt aa proeve aa teste ut...) og spising av fangsten. Og fangsten, paa sin side, kan gjerne bli servert kokt, men ellers uforedlet. Som den smaafeige og kresne nestenvegetarianer man e, va det jo helt kjempeflott aa faa kike maten dypt inni de smaa, smaa svarte utstikkandes oeyan (iguAHhh.) foer naan barske aussies forbarma sae over mae og befridde den spiselige delen av tingesten fra kloer og skjell og stirra ufravikelig og beordrandes paa mae til man hadde tygd i sae hele den centimeter lange biten sjoemat. Foerste og siste gangen. Ellers mange takk.

- Flere 'hyggelige' opplevelser med mat man har kommet over:

Baby-Blekksprut-lik funnet i min sin sjoematsalat en barbequekveld(!). Og ae som hadde haapa at min paastaaelige nestenvegetarisme sku beskytte mae fra aa bli servert naa som helst ekkelt. Saa fisk, that's it, fra nu av. Bare tanken paa de bittesmaa sugekoppan paa de pittesmaa arman innsmurt i salatdressing faar enda taaran til aa komme opp i oeyan mine. Uffe.

- Altavaeringer man har hadd paa besoek her ute i den australske bush:

1! Men ae har vel kanskje allerede nevnt det..?

- Flybilletter man har klar til den store heimreisa som bynner 01. juli:

Sydney - Bangkok, Bangkok - Stockholm

(eeeh. men sku ikke det vaere naert nok? neidaneidaNEIDA, Mamma! Ae ska ringe reisebyraaet i Oslo veldi snart og faa billett hvertfall til Kirkenes. Lover!)

onsdag, mai 10, 2006

The Wind Cannot Read

Kono hana wa
kataku oru-na! to
Iu tate-fuda mo,
Yomenu kaze ni wa
Zehi mo nashi
- Japansk dikt
Though on the sign it's written:
'Don't pluck these blossoms' -
it is useless against the wind,
which cannot read
- Engelske oversettelsen av japansk dikt

Funnet i boka "The Wind Cannot Read" av Richard Mason


onsdag, mai 03, 2006

Adjö, och tack för fisken

Det har hent, maa ae nok bare innroemme, at man nu og da, - f.eks etter aa ha toerka stoev av flere forskjellige typer oel/cider/sprit -flasker enn ae foer va klar over at det forekom i den her verden, spilt gjennom samleplater med legendariske rock n' roll hits fra et par aarhundrer foer man sjoel ble foedt for n'te gang og sagt g'day til dem tre menneskan som va innom baren paa den formiddagen, -

at det jo kunne vaert litt fint om et eller anna menneske man fra foer av har gjort sae bekjent med i Australia fant veien innom Broomehill (sjoel om ae enda har til gode og finne byen paa naan stoerre kart) en gang paa mine arbeidsuker her.

Det eneste som kunne vaert bedre ville jo da vaert om naan kjente og kjaere fra det fjerne, fjerne fedrelandet forvilla sae ned og inn til hit, men, logisk resonering og sannsynlighets beregning vil jo da si at det skjer jo bare ikke.

Ikke en gang naar man faar ymse meldinger fra det det hjemlige kontinent om at naan man kjenner kanskje tenker sae ut av Europa, trur man at det kan forekomme, sjoel om man faar litt mistanker naar personen pluselig ikke vil ut med kor i verden han e. Sjoel naar bussen stopper paa andre sida av gata der hotellet ligger og man blir noedt til aa konstantere at et av menneskan som kommer av den og tusler over veien mot baren du e paa jobb i, har man saa visst sedd foer, men paa ingen maate paa den her sida av kloden, saa tar det litt tid foer man kan tenke okeida, det skjer jo faktiskt.

Lenge leve virkeligheten med andre ord. Den kan jo om den vil.

Saa Tusen og mer og mange takk til Trond Kjetil for besoeket!
Maatte du ha lykke til med den videre reisinga ogsaa ses vi nok igjen en gang, kanskje til og med paa et mer sannsynlig sted.