Hmong

Snubla over det her utrulig skjønne bildet på internettet idag som visstnok e tadd av en ved navn Frans Devriese (all heder og ære til han altså) og e 'lånt' fra den sida du kommer til om du klikker litt på selve bildet (http://www.thingsasian.com/stories-photos/22692). Siden det va så fint, og ikke minst fordi det akkurat i bynnelsen av 
påskeferien min i år vekker fine minner fra påskeferien min i fjor syns æ mæ bare 
nødt til å bynnte bloggen min med det. Forhåpentligvis fornærmer det ikke han som står bak det her lille kunstverket av et bilde. 
Damen på bildet e av en folkegruppe i Vietnam som går under navnet Hmong, og lærte æ i dag, tilhører ho en grein av Hmong som kalles 'Black Hmong' (muligens på grunn av fargen på klesdrakta dem bærer).

I fjor va æ på påskeferie i fjellan nord i Vietnam på et sted som heter Sa Pa. Stedet e velkjent for folk på reise i Vietnam for en utrolig utsikt utover fjellan, men nu betyr nu selve navnet nå sånt som "byen i tåka" så æ og min medreisende va en smule skuffa da vi mesteparten av tida i Sa Pa ikke kunne se nå særlig mye mer enn akkurat husan og byen rundt oss og ikke ka som lå bortanfor.



Kaldt va det også, nå som stod i stor kontrast til det lille turistparadiset Hoi An i midten av Vietnam der kor vi liksom va og studerte psykologi med kulturstudier. Pakka inn i det man hadde med av klær og vandrandes rundt i mer eller mindre tåke (om dagen va det litt mindre tåke i gatan, men den holdt sæ gjerne mellom oss i byen og den fabelaktige utsikta vi hadde venta oss) fant vi likevel nåt å glede oss over. Alle fargan på folkan rundt oss. I tillegg til folk som dreiv hoteller og restauranter
i selve Sa Pa va det en god del mennesker, dem fleste så ut til å være Black Hmong, i sine tradisjonelle drakter som solgte ting de hadde laget i rundt omkring i boder og på markeder. En god del damer og jenter gikk også rundt i gatan og solgte ting.
Virkelig fine ting også. Æ kunne ikke hjelpe for at æ ble fascinert av dem små sjarmerandes (dog noe masandes) frøknan og alle dem fargerike og forseggjorte mønstran dem blafra rundt på.



Min ledsager på påsketuren merka sæ det straks og gav mæ streng beskjed på sitt dansk om at æ ikke måtte vise min fascinasjon så åpenlyst. Dem ser på dæ at du jo vil kjøpe nåt også blir vi aldri kvitt dem! va argumentet hennes, og etter et par tima med forfølgelse og mas og en stor del putevarkjøp måtte æ si mæ enig og prøve å styre blikket vekk fra dem. Kjøpte seinere et lite turistkart over Sa Pa og området rundt og der stod det ettertrykkelig at man skulle la være med å kjøpe ting fra dem som kom bort til dæ på gata og heller kjøpe fra bodan og markedan rundt omkring, da kjøp fra dem som gikk rundt oppmuntra til forfølgelse av turistan i området. Nåt man jo hadde lært etter bare et par tima i byen.



Påskeferien va desverre ikke lang nok og bare på den siste dagen fikk vi begidd oss ut på en spasertur utfor selve Sa Pa og etterhvert som tåka lette fikk vi se et helt utrolig fint fjellandskap med (det æ trur e) Hmonglandsbyer. Helt fantastisk va det, men for stort til å få med sæ på bare en dag. Bestemte der og da at om æ får muligheten til å dra tilbake til Vietnam en gang så SKAL æ til Sa Pa igjen.

Sykkeltur til skolen

Chúc mừng năm mới!

Godt nytt aar!
..igjen. I Vietnam i midten av februar e tida for innkjoep av store mengder blomstrandes planter, vasking av alt som vaskeskan i hus og heim, famileforening, samvaer, hygge, massa mat, fest og glede og ikke minst spising av roedmalte vannmelomfroe. Da e det nemlig at Kina og flere andre kinainnspirerte trakter, Vietnam inkludert feirer nyttaar. Her heter begivenheten "Tet" og e ifoelge en helt suverent interessant og morsom isralistisk Hoi An ekspert av en foreleser vi hadde foerste uke til aa sette oss inn i basic Vietnam- og Hoi An fakta, like stor for Vietnameseran som alle vaars helligdager og folkefester til sammen. For et par daga va det t.o.m stengt i flere av de mest turistbaserte forretningan her i byen.
Sjoelv om det kanskje gikk litt raskt mellom nyttaarsaften og nyttaarsaften i aar for oss helt ferske Hoi An borgera, saa va det vedlig faa klager aa hoere, og man koste sae stort med fyrverkeri, Hanoi Vodka, riskaker og de der evinnelige roede vannmelomfroean som ikke va bare, bare aa faa i sae paa den rette maaten... Cluet va liksom aa ikke spise det ytterste roede skallet. Men for enkelte av oss, va ikke det lenger saa farlig naar ingen saa paa og man syns man hadde strevd lenge nok og i tillegg faadd bekrefta at selve roedfargen utpaa va harmloes.
Den ordentlige spisemaate av tet-vannmelonfroe har man blidd fortalt at ska dukke opp her om ikke saa veldig lenge.
Da gjenstaar det bare aa oenske alle lykke til i dette grisens aar!

Hoi An

To timer i koe paa Gardemoen for aa ombooke billetter da flyet man egentlig sku ta ikke ville gaa. Endte opp med en kortere flyreise, med to stop i stedet for tre (Oslo-Frankfurt-Ho Chi Minh-Da Nang og ikke Oslo-London-Hong Kong-Ho chi Minh-Da Nang) og trivelig reisefoelge som foelge av all den standhaftige koestaaing. Va litt for mange gode filmer aa se paa den lengste flyturen til at man fikk sovet nok (og da man omsider tok til fornuft vel 9 timer uti den 11 timers flyturen va der selvfoelgelig en velmenandes flyvertinne som pirka mae paa skulderen, smelte fram bordet mitt og kommanderte at man sku tenke klart nok til at kunne velge mellom to breakfast!-alternativer. Klarte paa et eller anna mirakuloest vis aa likevel velge det mest vegetariske tilbudet), saa maatte sove litt paa flyplassen i Ho Chi Minh kor man fikk altfor god tid til aa foele sae fryktelig troettt mellom ankomst klokka 08.00 til avgang klokka 16.00. Etter en siste kort flyreise va man i da Nang og ble tadd imot utfor doera paa flyplassen og satt paa en minibuss og frakta rett til hotellet, forert en romnoekkel tilhoerandes et okei rom med balkong, aircondition, bad, himmelsenglignandes myggnettingsanretning og en romkamerat.

Har surra rundt i mer eller mindre jet lag og klimasjokk i en og nesten et og et halvt doegn nu, og faadd med mae at Hoi An en en fin by, folkan ae e putta paa
kulturstudiet med e trivelige og det springer gekkoer over veggen min om natta.
Hva mer kan man oenske seg?

Har enda ikke ordna mae vietnamesisk SIM-kort, naat ae vurderer aa gjoere i og med at mitt norske kontantkort doede et sted i luftrommet mellom Tyskland og Vietnam. Har prioritert aa faa mae mat og solkrem, naat som ahr vaert nok asa fokusere paa i den smaatt svimle tilstaden ae foeler at ae har vaert i siden "tilbringe-uhoert-mange-timer-vaaaken-innenfor-et begrenset-rom-som-i-tillegg-beveger-sae-seks-timer-fremover-i-tid"-prosjektet mitt.
Til sist: et lite kart for dem som stadig maatte lure paa kor ae nu egentlig e her i verden.