Hmong

Snubla over det her utrulig skjønne bildet på internettet idag som visstnok e tadd av en ved navn Frans Devriese (all heder og ære til han altså) og e 'lånt' fra den sida du kommer til om du klikker litt på selve bildet (http://www.thingsasian.com/stories-photos/22692). Siden det va så fint, og ikke minst fordi det akkurat i bynnelsen av 
påskeferien min i år vekker fine minner fra påskeferien min i fjor syns æ mæ bare 
nødt til å bynnte bloggen min med det. Forhåpentligvis fornærmer det ikke han som står bak det her lille kunstverket av et bilde. 
Damen på bildet e av en folkegruppe i Vietnam som går under navnet Hmong, og lærte æ i dag, tilhører ho en grein av Hmong som kalles 'Black Hmong' (muligens på grunn av fargen på klesdrakta dem bærer).

I fjor va æ på påskeferie i fjellan nord i Vietnam på et sted som heter Sa Pa. Stedet e velkjent for folk på reise i Vietnam for en utrolig utsikt utover fjellan, men nu betyr nu selve navnet nå sånt som "byen i tåka" så æ og min medreisende va en smule skuffa da vi mesteparten av tida i Sa Pa ikke kunne se nå særlig mye mer enn akkurat husan og byen rundt oss og ikke ka som lå bortanfor.



Kaldt va det også, nå som stod i stor kontrast til det lille turistparadiset Hoi An i midten av Vietnam der kor vi liksom va og studerte psykologi med kulturstudier. Pakka inn i det man hadde med av klær og vandrandes rundt i mer eller mindre tåke (om dagen va det litt mindre tåke i gatan, men den holdt sæ gjerne mellom oss i byen og den fabelaktige utsikta vi hadde venta oss) fant vi likevel nåt å glede oss over. Alle fargan på folkan rundt oss. I tillegg til folk som dreiv hoteller og restauranter
i selve Sa Pa va det en god del mennesker, dem fleste så ut til å være Black Hmong, i sine tradisjonelle drakter som solgte ting de hadde laget i rundt omkring i boder og på markeder. En god del damer og jenter gikk også rundt i gatan og solgte ting.
Virkelig fine ting også. Æ kunne ikke hjelpe for at æ ble fascinert av dem små sjarmerandes (dog noe masandes) frøknan og alle dem fargerike og forseggjorte mønstran dem blafra rundt på.



Min ledsager på påsketuren merka sæ det straks og gav mæ streng beskjed på sitt dansk om at æ ikke måtte vise min fascinasjon så åpenlyst. Dem ser på dæ at du jo vil kjøpe nåt også blir vi aldri kvitt dem! va argumentet hennes, og etter et par tima med forfølgelse og mas og en stor del putevarkjøp måtte æ si mæ enig og prøve å styre blikket vekk fra dem. Kjøpte seinere et lite turistkart over Sa Pa og området rundt og der stod det ettertrykkelig at man skulle la være med å kjøpe ting fra dem som kom bort til dæ på gata og heller kjøpe fra bodan og markedan rundt omkring, da kjøp fra dem som gikk rundt oppmuntra til forfølgelse av turistan i området. Nåt man jo hadde lært etter bare et par tima i byen.



Påskeferien va desverre ikke lang nok og bare på den siste dagen fikk vi begidd oss ut på en spasertur utfor selve Sa Pa og etterhvert som tåka lette fikk vi se et helt utrolig fint fjellandskap med (det æ trur e) Hmonglandsbyer. Helt fantastisk va det, men for stort til å få med sæ på bare en dag. Bestemte der og da at om æ får muligheten til å dra tilbake til Vietnam en gang så SKAL æ til Sa Pa igjen.