tirsdag, september 12, 2006
søndag, august 06, 2006
Tihs Tmie Imeprfcet
...There are no flowers, no not this time,
mandag, juli 10, 2006
torsdag, juli 06, 2006
Oslo
Etter å ha tilbrakt et ekstra døgn i Bangkok heller ufrivillig (død over to forskjellige men likevel plutselig helt like måter å skrive klokka ett på natta på.., særlig kompinert med litt jetlag og døgnvilhet) e man så omsider tilbake i gode gamle Norge. Det føles endatil bedre enn forventa. Va faktisk ikke måte på kor sentimental man sku bli da de norske granntopper bynnte å bli synlig fra flyvinduet og setebeltelyset ble slått på og man fikk medelt på finsk, svensk og engelsk at nu va Oslo flyplass innanfor rekkevidde. Uendelig langt tid virka det også som det tok før man endelig kunne sette beina på norsk jord, puste inn helnorsk frisk luft med bare en liten prosentandel eksos og tenke; "det va da faen kor varmt det sku være her..?".
For Oslo e varmt. Fryktelig varmt. Men det venter visst sparsommelig med varmegrader der hjemme i det østlige Nord - Norge, så har da nyta godværet så godt æ har kunnet de her dagan man har tilbrakt her. Etter å ha stussa over at været va tilnærma Bangkoktilstander (men ikke SÅ varmt neida), tusla man litt rundt Oslos hovedgater og kom ved enden av første dagen tilbake i fedrelandet fram til den konklusjonen at man så langt hadde sedd mer tiggera der (her i oslo!), på én dag enn man så tiggera i Bangkok på tre... (ikke medregna krevandes tuk-tuk-sjåfører og fugleførselgera vel og merke..). Ikke særlig imponerandes. Ellers kunne Oslo City by på mer eller mindre uventa gledelig gjensyn med trynan til Ravi og Odd Børresen på reklameplakater, trikker, norske kronerstykker og sedler, folk som snakker morsmålet mitt sitt overalt, alltid like underholdandes gardemennesker utanfor slottet (E morsomt med folk som bare står på samme plassen, stamper litt med beina i bakken nu og da og ser sur ut. hihh og Ja; e man turist så e man turist. Klart æ måtte snoke litt rundt selveste Det Kongelige Slott. ), vaffler med brunost til frokost, høye priser og kjent og kjær lokalbefolkning.
Joda, vi elsker dette landet.
For Oslo e varmt. Fryktelig varmt. Men det venter visst sparsommelig med varmegrader der hjemme i det østlige Nord - Norge, så har da nyta godværet så godt æ har kunnet de her dagan man har tilbrakt her. Etter å ha stussa over at været va tilnærma Bangkoktilstander (men ikke SÅ varmt neida), tusla man litt rundt Oslos hovedgater og kom ved enden av første dagen tilbake i fedrelandet fram til den konklusjonen at man så langt hadde sedd mer tiggera der (her i oslo!), på én dag enn man så tiggera i Bangkok på tre... (ikke medregna krevandes tuk-tuk-sjåfører og fugleførselgera vel og merke..). Ikke særlig imponerandes. Ellers kunne Oslo City by på mer eller mindre uventa gledelig gjensyn med trynan til Ravi og Odd Børresen på reklameplakater, trikker, norske kronerstykker og sedler, folk som snakker morsmålet mitt sitt overalt, alltid like underholdandes gardemennesker utanfor slottet (E morsomt med folk som bare står på samme plassen, stamper litt med beina i bakken nu og da og ser sur ut. hihh og Ja; e man turist så e man turist. Klart æ måtte snoke litt rundt selveste Det Kongelige Slott. ), vaffler med brunost til frokost, høye priser og kjent og kjær lokalbefolkning.
Joda, vi elsker dette landet.
mandag, juli 03, 2006
Bangkok
Veldig stor staaandes Buddha. Oih.
God lykke ska visst vaere med mae always. Kunne ikke gaa forbi smaafugla i bur. Men naar ae har sluppet dem ut og betalt den pris saa gaar dem jo bare og fanger et par til... Samme triks med mate fugler. Lykke for saa masse penger som dem kan overtale dae til bruke. Jaja.
Forhaapentlig vis. Bangkok e saavist,mildt sagt, slitsom, men blant mye anna rusk og rask e det fine ting som kulturfrodige templer og palass (men ha alltid paa lang bukse eller langt skjoert, og skulderdekkandes skjorte. Ikke arti aa se ellers saa harmoniskutseandes buddistmunker i harnisk over dae som uhoeflig turist.. tru mae..) og folk som smiler pent til dae naar du noe usikkert proever dae paa den eneste du besitter, det som ska bety 'Takk' (kapun ka-a..?) . Pluss at det nok e mye, mye mer av Thailand en den stoeyandes hovedstaden.
Khaosan Road - Lurest aa laere seg aa prute godt foer man troer inn her. Jada. Ae har laert.
Hurra!
for deg som fyller ditt aar..!
Gratulerer med dagen kjaereste Lillesoester!
Beklager det der med at ae e et halvt kontinent unna uten mobildekning og saant..!
Jada, ae tegna den helt sjoel..!
Y
She will always be the only thing, that comes between me and that awful sting, that comes from living in a world that's so damn
...mean
lørdag, juli 01, 2006
Tilbake til start
Sydney igjen. Oprahus og flaggermus i den botaniske hagen, vandrerhjem og backpacker spesialtilbud paa utestedan. Endeloes trasking gjennom bygater (har nu ordna mae et bykart for aa gjoere siste dagen min her litt lettere... Kan det der med aa gaa mae vill), venting, venting, venting. Vil hjem til Norge nu. Og vil ikke dra fra Australia i det hele tatt. Paa en eller anna maate kan de to foelelsan eksistere parallelt i mitt uryddige sinn.
Standardsuvenirbildet fra Sydney - Appelsiiiiiin
Paa tide, Desverre og Endelig, aa ta avskjed med det store land Down Under!
Ble visst litt glad i stedet. Saant som skjer.
JaaAh...
Takk for alt &
Ha det bra Australia!
Vi sees igjen!
Paa tide aa starte paa den lange reisa hjem til Norge.
Bilde tadd paa torget i Kings Cross, Sydney.Vadsoe (eller naan anna Norsk by for den del) va ikke paa skiltet naa sted. Kordan ska ae liksom finne veien da?
.......
.......
I'm always traveling, I love being free, and so I keep leaving the sun and the sea, but my heart lies waiting over the foam. I still call Australia Home
- Peter Allen -
mandag, juni 26, 2006
Darwin
this is the end beautiful friend, the end - The Doors Omsider va Darwin naadd og tidenes Roadtrip opp langs den Australske vestkyst va over.
Ikke en daarlig distanse aa tilbakelegge paa naan faa smaa uker, Broomehill - Darwin.
Ikke det at ae vet noeyaktig kor langt det e, men fra bunn til topp av Australia. Jo. Det ser litt imponerandes ut...
tirsdag, juni 20, 2006
Den naadeloese sannhet
Etter et par uker og mange, mange mil i en pent brukt minst pesjonisalder gammel (kor mange menneske aar e et bil aar egentlig?) ute langs australias vestlige kyst, fant ae ut at det va paa tide aa faa viten om ka mitt trofaste reisefoelge hadde for tanker om dette mennesket han va saa heldig aa faa vaere paa reise med. Kunne altsaa ikke anna gjoere enn aa konsultere dagboka hanses. Sannheten skal frem...
"...Lisbeth..."
"...She makes things seem so complicated yet she has simple solutions..."
"...she accept other people but doesn't try to fit in..."
"...She is unorganized to the point of being ridiculous..."
"...she is a contridiction within herself..."
"...Like a cartoon character..."
"...I'm starting to think she is weird like she insists..."
"...She makes things seem so complicated yet she has simple solutions..."
"...she accept other people but doesn't try to fit in..."
"...She is unorganized to the point of being ridiculous..."
"...she is a contridiction within herself..."
"...Like a cartoon character..."
"...I'm starting to think she is weird like she insists..."
(c) Daniel 2006
I's so baAaAd, but that's me...
I's so baAaAd, but that's me...
<3
"
Tror du ikke på ...kjærligheten?
Nei.
Nei? Lester biter seg i fingertuppene.
Jeg føler kjærlighet. Jeg kan ikke gjøre noe med den kjærligheten jeg har, og jeg prøver så godt jeg kan å mane fram den kjærligheten jeg ikke har. Tror du på kjærligheten, spør du. Det er som å spørre om en tror på babyer. Det er noe som skjer.
"
Tror du ikke på ...kjærligheten?
Nei.
Nei? Lester biter seg i fingertuppene.
Jeg føler kjærlighet. Jeg kan ikke gjøre noe med den kjærligheten jeg har, og jeg prøver så godt jeg kan å mane fram den kjærligheten jeg ikke har. Tror du på kjærligheten, spør du. Det er som å spørre om en tror på babyer. Det er noe som skjer.
"
Lester og Oriel i Huset i Cloudstreet av Tim Winton,
foroevrig en veldig bra bok av en veldig bra australsk forfattertorsdag, juni 15, 2006
mandag, juni 05, 2006
WhenRealThingsHappensToImaginaryPeople
-Rockingham, en soendags eftermiddag-
Omsider e ukan og dagan i Broomehill over, en avslutning som paa ingen maate va smertefri og i de siste timan med alltid like ukomfortable farvel og ha-det-bra va ae faktisk usikker paa om ae ville levne stedet i det hele tatt. Man utnytta saa det man kunne av reisefoelges taalmodighet og jobbgivers gjestfrihet og kom sae ikke av steds foer det va blidd moerkt og de fleste pubvankera bynte aa mumle at "sku du nu ikke dra snart?". Etter et par minutter i bil med lesning i groenne oppmuntrandes boeker som desverre har tilbrakt litt for mye tid aleina under alle klaerne i sekken min, og etter at transportmiddelet etter ti minutter paa veien bestemte sae for aa gjoere det kjoertoey visst gjoer best her paa den her sida av kloden, streike og gi opp, fikk man det for sae at det ikke va saa ille aa dra likevel, og at man hvertfall ikke ville komme tuslandes tilbake og spoerre om naan ville ringe en mekaniker.
Heldigvis slapp man det siste da den der bushrangern man har forskansa sae med mot de Australske bushstier og motorveier og dem ufravikelig opproerske biltingestan viste sae aa vaere utdanna bilelektrotekniker i tillegg til den mastergrad i overlevelse i den australske villmark man mistenker at han besitter. Saa det va bare aa lene sae tilbake og lese videre i sin groenne bok, mens sjaafoeren bytta om paa et par ledninga, bantes og mirakuloest fikk doningen i bevegelse igjen. Bare en gang til den neste timen trua bilen med og stoppe, men etter en pust i veikanten kom den visst paa bedre tanker og man kom sae omsider avsted. Foerste reisemaal va Albany, kor man tilbrakte et par daga med aa komme over jetlaget som skapes mellom aa jobbe stortsett ettermiddag til kvelds og nattskift i en bar til aa vaere paa tur med en reisekamerat som har en mild grad av avhengighet til det der beroemmelige dagslyset (i motsetning til visse b-mennesker). Etter Albany dro man til Denmark (australieneran liker virkelig aa forvirre stakkars turister med kor dem e hen i verden), saa til "Tree Top Walk" utfor Walpole, kor man kunne spasere rundt paa metallbruer mellom majestetiske treekrone, saa fulgte Margaret River, og saa, nu, Rockingham.
Rockingham e en stor nok by, og etter aa ha tilbrakt mye tid i oede lille Broomehill e det nesten skremmandes mange folk aa finne ute i byen her paa en loerdagsformiddag. Man e innkvartert paa gjesterom hos venner av venner, og nyter gratis og behagelig luksus og lurer paa kordan i all verden man kommer over saanne ting som aa ta del i et helt vanlig og ekte familieliv for et par daga, naar man egentlig bare svirrer rundt det her gedigne kontinent, paa fukt fra alt som heter Norm og Hverdag. Tanken slo mae plutselig at det her aaret, det o'store 'friaaret', har blidd litt mye pause og frihet og tankegangen har vaert at ka enn som skjer her ikke e ekte, og at den virkelige verden, kor det ikke hopper kenguruer over veien eller sitter rosa fugler paa fuglebrettan, e fryst i still og venter paa mae der hjemme.
Men saa ramler man over tversigjennom ekte folk og fe som lever sine liv her som om Australia ikke bare va en fjern eventyrverden, men en form for virkelighet. Muligens. Njo.
I hvertfall e det middag.
If Love is shelter, I wanna walk in the rain
- Maria McKee >if love is a red dress (hang me in rags<
Omsider e ukan og dagan i Broomehill over, en avslutning som paa ingen maate va smertefri og i de siste timan med alltid like ukomfortable farvel og ha-det-bra va ae faktisk usikker paa om ae ville levne stedet i det hele tatt. Man utnytta saa det man kunne av reisefoelges taalmodighet og jobbgivers gjestfrihet og kom sae ikke av steds foer det va blidd moerkt og de fleste pubvankera bynte aa mumle at "sku du nu ikke dra snart?". Etter et par minutter i bil med lesning i groenne oppmuntrandes boeker som desverre har tilbrakt litt for mye tid aleina under alle klaerne i sekken min, og etter at transportmiddelet etter ti minutter paa veien bestemte sae for aa gjoere det kjoertoey visst gjoer best her paa den her sida av kloden, streike og gi opp, fikk man det for sae at det ikke va saa ille aa dra likevel, og at man hvertfall ikke ville komme tuslandes tilbake og spoerre om naan ville ringe en mekaniker.
Heldigvis slapp man det siste da den der bushrangern man har forskansa sae med mot de Australske bushstier og motorveier og dem ufravikelig opproerske biltingestan viste sae aa vaere utdanna bilelektrotekniker i tillegg til den mastergrad i overlevelse i den australske villmark man mistenker at han besitter. Saa det va bare aa lene sae tilbake og lese videre i sin groenne bok, mens sjaafoeren bytta om paa et par ledninga, bantes og mirakuloest fikk doningen i bevegelse igjen. Bare en gang til den neste timen trua bilen med og stoppe, men etter en pust i veikanten kom den visst paa bedre tanker og man kom sae omsider avsted. Foerste reisemaal va Albany, kor man tilbrakte et par daga med aa komme over jetlaget som skapes mellom aa jobbe stortsett ettermiddag til kvelds og nattskift i en bar til aa vaere paa tur med en reisekamerat som har en mild grad av avhengighet til det der beroemmelige dagslyset (i motsetning til visse b-mennesker). Etter Albany dro man til Denmark (australieneran liker virkelig aa forvirre stakkars turister med kor dem e hen i verden), saa til "Tree Top Walk" utfor Walpole, kor man kunne spasere rundt paa metallbruer mellom majestetiske treekrone, saa fulgte Margaret River, og saa, nu, Rockingham.
Rockingham e en stor nok by, og etter aa ha tilbrakt mye tid i oede lille Broomehill e det nesten skremmandes mange folk aa finne ute i byen her paa en loerdagsformiddag. Man e innkvartert paa gjesterom hos venner av venner, og nyter gratis og behagelig luksus og lurer paa kordan i all verden man kommer over saanne ting som aa ta del i et helt vanlig og ekte familieliv for et par daga, naar man egentlig bare svirrer rundt det her gedigne kontinent, paa fukt fra alt som heter Norm og Hverdag. Tanken slo mae plutselig at det her aaret, det o'store 'friaaret', har blidd litt mye pause og frihet og tankegangen har vaert at ka enn som skjer her ikke e ekte, og at den virkelige verden, kor det ikke hopper kenguruer over veien eller sitter rosa fugler paa fuglebrettan, e fryst i still og venter paa mae der hjemme.
Men saa ramler man over tversigjennom ekte folk og fe som lever sine liv her som om Australia ikke bare va en fjern eventyrverden, men en form for virkelighet. Muligens. Njo.
I hvertfall e det middag.
If Love is shelter, I wanna walk in the rain
- Maria McKee >if love is a red dress (hang me in rags<
Abonner på:
Innlegg (Atom)