Vadsø

Endeligen hjemme igjen. hmm Bilde på veien hjem fra Kirkenes

Oslo

Etter å ha tilbrakt et ekstra døgn i Bangkok heller ufrivillig (død over to forskjellige men likevel plutselig helt like måter å skrive klokka ett på natta på.., særlig kompinert med litt jetlag og døgnvilhet) e man så omsider tilbake i gode gamle Norge. Det føles endatil bedre enn forventa. Va faktisk ikke måte på kor sentimental man sku bli da de norske granntopper bynnte å bli synlig fra flyvinduet og setebeltelyset ble slått på og man fikk medelt på finsk, svensk og engelsk at nu va Oslo flyplass innanfor rekkevidde. Uendelig langt tid virka det også som det tok før man endelig kunne sette beina på norsk jord, puste inn helnorsk frisk luft med bare en liten prosentandel eksos og tenke; "det va da faen kor varmt det sku være her..?".
For Oslo e varmt. Fryktelig varmt. Men det venter visst sparsommelig med varmegrader der hjemme i det østlige Nord - Norge, så har da nyta godværet så godt æ har kunnet de her dagan man har tilbrakt her. Etter å ha stussa over at været va tilnærma Bangkoktilstander (men ikke SÅ varmt neida), tusla man litt rundt Oslos hovedgater og kom ved enden av første dagen tilbake i fedrelandet fram til den konklusjonen at man så langt hadde sedd mer tiggera der (her i oslo!), på én dag enn man så tiggera i Bangkok på tre... (ikke medregna krevandes tuk-tuk-sjåfører og fugleførselgera vel og merke..). Ikke særlig imponerandes. Ellers kunne Oslo City by på mer eller mindre uventa gledelig gjensyn med trynan til Ravi og Odd Børresen på reklameplakater, trikker, norske kronerstykker og sedler, folk som snakker morsmålet mitt sitt overalt, alltid like underholdandes gardemennesker utanfor slottet (E morsomt med folk som bare står på samme plassen, stamper litt med beina i bakken nu og da og ser sur ut. hihh og Ja; e man turist så e man turist. Klart æ måtte snoke litt rundt selveste Det Kongelige Slott. ), vaffler med brunost til frokost, høye priser og kjent og kjær lokalbefolkning.


Joda, vi elsker dette landet.

Bangkok

Veldig stor staaandes Buddha. Oih.

Befinner mae nu i Thailands hovedstad Bangkok nu ja. Et interessant sted e det og. Har allerede rukket aa bli kasta ut fra buddisttempel paa grunn av mine altfor korte shorts, bli lurt til aa betale bortimot 200 kr for et par haandfuller med fuglemat, drikke Thailandsk oel, faa dyp visdom om livet fra reisandes canadisk kineser og krangla en hel masse med diverse tuk-tuk sjaafoerer, paa bare to korte dager. Etter at ae fikk hoere at ae ikke va oenska i Thailand om ae ikke stoetta det Thailandske folk av en meget sint og fortvila tuk-tuk sjaafoer som ae ikke ville kjoere naa steds med, bestemte ae mae for aa gi av mae sjoel til det Thailandske folk. Det har resultert i et par kule thailandske suvenireffekter (en trefrosk som lager kvekkelyd! bla.), og da sekken va altfor full og tung allerede maatte man foelge opp med mer ikke-plasstagandes pengeforbruk som forbedra fotfoelelse etter veldig godt thailandsk fotmassasje, og en noe standard Khaosan Road(beroemt backpackergate i Bangkok)-haarfrisyre. Saa nu sku ae da kunne komme tilbake igjen.

God lykke ska visst vaere med mae always. Kunne ikke gaa forbi smaafugla i bur. Men naar ae har sluppet dem ut og betalt den pris saa gaar dem jo bare og fanger et par til... Samme triks med mate fugler. Lykke for saa masse penger som dem kan overtale dae til bruke. Jaja.

Forhaapentlig vis. Bangkok e saavist,mildt sagt, slitsom, men blant mye anna rusk og rask e det fine ting som kulturfrodige templer og palass (men ha alltid paa lang bukse eller langt skjoert, og skulderdekkandes skjorte. Ikke arti aa se ellers saa harmoniskutseandes buddistmunker i harnisk over dae som uhoeflig turist.. tru mae..) og folk som smiler pent til dae naar du noe usikkert proever dae paa den eneste du besitter, det som ska bety 'Takk' (kapun ka-a..?) . Pluss at det nok e mye, mye mer av Thailand en den stoeyandes hovedstaden.

Khaosan Road - Lurest aa laere seg aa prute godt foer man troer inn her. Jada. Ae har laert.

Hurra!

for deg som fyller ditt aar..!

Gratulerer med dagen kjaereste Lillesoester!

Beklager det der med at ae e et halvt kontinent unna uten mobildekning og saant..!

Jada, ae tegna den helt sjoel..!

Y

She will always be the only thing, that comes between me and that awful sting, that comes from living in a world that's so damn

...mean

Tilbake til start

Sydney igjen. Oprahus og flaggermus i den botaniske hagen, vandrerhjem og backpacker spesialtilbud paa utestedan. Endeloes trasking gjennom bygater (har nu ordna mae et bykart for aa gjoere siste dagen min her litt lettere... Kan det der med aa gaa mae vill), venting, venting, venting. Vil hjem til Norge nu. Og vil ikke dra fra Australia i det hele tatt. Paa en eller anna maate kan de to foelelsan eksistere parallelt i mitt uryddige sinn.

Standardsuvenirbildet fra Sydney - Appelsiiiiiin

Paa tide, Desverre og Endelig, aa ta avskjed med det store land Down Under!
Ble visst litt glad i stedet. Saant som skjer.

JaaAh...

Takk for alt &
Ha det bra Australia!

Vi sees igjen!

Paa tide aa starte paa den lange reisa hjem til Norge.

Bilde tadd paa torget i Kings Cross, Sydney.Vadsoe (eller naan anna Norsk by for den del) va ikke paa skiltet naa sted. Kordan ska ae liksom finne veien da?

.......

.......

I'm always traveling, I love being free, and so I keep leaving the sun and the sea, but my heart lies waiting over the foam. I still call Australia Home

- Peter Allen -

Darwin

this is the end beautiful friend, the end - The Doors

Omsider va Darwin naadd og tidenes Roadtrip opp langs den Australske vestkyst va over.

Ikke en daarlig distanse aa tilbakelegge paa naan faa smaa uker, Broomehill - Darwin.

Ikke det at ae vet noeyaktig kor langt det e, men fra bunn til topp av Australia. Jo. Det ser litt imponerandes ut...

Den naadeloese sannhet

Etter et par uker og mange, mange mil i en pent brukt minst pesjonisalder gammel (kor mange menneske aar e et bil aar egentlig?) ute langs australias vestlige kyst, fant ae ut at det va paa tide aa faa viten om ka mitt trofaste reisefoelge hadde for tanker om dette mennesket han va saa heldig aa faa vaere paa reise med. Kunne altsaa ikke anna gjoere enn aa konsultere dagboka hanses. Sannheten skal frem...

"...Lisbeth..."

"...She makes things seem so complicated yet she has simple solutions..."

"...she accept other people but doesn't try to fit in..."

"...She is unorganized to the point of being ridiculous..."

"...she is a contridiction within herself..."

"...Like a cartoon character..."

"...I'm starting to think she is weird like she insists..."

(c) Daniel 2006

I's so baAaAd, but that's me...

<3

"
Tror du ikke på ...kjærligheten?
Nei.
Nei? Lester biter seg i fingertuppene.
Jeg føler kjærlighet. Jeg kan ikke gjøre noe med den kjærligheten jeg har, og jeg prøver så godt jeg kan å mane fram den kjærligheten jeg ikke har. Tror du på kjærligheten, spør du. Det er som å spørre om en tror på babyer. Det er noe som skjer.
"

Lester og Oriel i Huset i Cloudstreet av Tim Winton,

foroevrig en veldig bra bok av en veldig bra australsk forfatter

Exmouth

Ka ae har bedrevet i det siste:

blubb blubb

Tree Top Walk

:D

WhenRealThingsHappensToImaginaryPeople

-Rockingham, en soendags eftermiddag-

Omsider e ukan og dagan i Broomehill over, en avslutning som paa ingen maate va smertefri og i de siste timan med alltid like ukomfortable farvel og ha-det-bra va ae faktisk usikker paa om ae ville levne stedet i det hele tatt. Man utnytta saa det man kunne av reisefoelges taalmodighet og jobbgivers gjestfrihet og kom sae ikke av steds foer det va blidd moerkt og de fleste pubvankera bynte aa mumle at "sku du nu ikke dra snart?". Etter et par minutter i bil med lesning i groenne oppmuntrandes boeker som desverre har tilbrakt litt for mye tid aleina under alle klaerne i sekken min, og etter at transportmiddelet etter ti minutter paa veien bestemte sae for aa gjoere det kjoertoey visst gjoer best her paa den her sida av kloden, streike og gi opp, fikk man det for sae at det ikke va saa ille aa dra likevel, og at man hvertfall ikke ville komme tuslandes tilbake og spoerre om naan ville ringe en mekaniker.

Heldigvis slapp man det siste da den der bushrangern man har forskansa sae med mot de Australske bushstier og motorveier og dem ufravikelig opproerske biltingestan viste sae aa vaere utdanna bilelektrotekniker i tillegg til den mastergrad i overlevelse i den australske villmark man mistenker at han besitter. Saa det va bare aa lene sae tilbake og lese videre i sin groenne bok, mens sjaafoeren bytta om paa et par ledninga, bantes og mirakuloest fikk doningen i bevegelse igjen. Bare en gang til den neste timen trua bilen med og stoppe, men etter en pust i veikanten kom den visst paa bedre tanker og man kom sae omsider avsted. Foerste reisemaal va Albany, kor man tilbrakte et par daga med aa komme over jetlaget som skapes mellom aa jobbe stortsett ettermiddag til kvelds og nattskift i en bar til aa vaere paa tur med en reisekamerat som har en mild grad av avhengighet til det der beroemmelige dagslyset (i motsetning til visse b-mennesker). Etter Albany dro man til Denmark (australieneran liker virkelig aa forvirre stakkars turister med kor dem e hen i verden), saa til "Tree Top Walk" utfor Walpole, kor man kunne spasere rundt paa metallbruer mellom majestetiske treekrone, saa fulgte Margaret River, og saa, nu, Rockingham.

Rockingham e en stor nok by, og etter aa ha tilbrakt mye tid i oede lille Broomehill e det nesten skremmandes mange folk aa finne ute i byen her paa en loerdagsformiddag. Man e innkvartert paa gjesterom hos venner av venner, og nyter gratis og behagelig luksus og lurer paa kordan i all verden man kommer over saanne ting som aa ta del i et helt vanlig og ekte familieliv for et par daga, naar man egentlig bare svirrer rundt det her gedigne kontinent, paa fukt fra alt som heter Norm og Hverdag. Tanken slo mae plutselig at det her aaret, det o'store 'friaaret', har blidd litt mye pause og frihet og tankegangen har vaert at ka enn som skjer her ikke e ekte, og at den virkelige verden, kor det ikke hopper kenguruer over veien eller sitter rosa fugler paa fuglebrettan, e fryst i still og venter paa mae der hjemme.

Men saa ramler man over tversigjennom ekte folk og fe som lever sine liv her som om Australia ikke bare va en fjern eventyrverden, men en form for virkelighet. Muligens. Njo.

I hvertfall e det middag.

If Love is shelter, I wanna walk in the rain
- Maria McKee >if love is a red dress (hang me in rags<

WoOow, I'm an alien...

I'm a little alien - I'm a Norwegian in BroOmehill...
-Helt fritt etter Sting

Hvis ae nu sku holde paa aa klage og syte, som ae har for vane desverre, over at ting aldri e det samme her i Australia paa saanne daga man e vant til at alt ska vaere akkurat saann og saann (vi har da f.eks, Jul, Paaske og nu den her beroemmelige 17.mai), saa kunne ae jo likegodt bare ha holdt mae hjemme i gode gamle Norge kor det alltid finnes en ostehoevel innanfor rekkevidde naar man trenger en, det snoer og snoer og snoer! og kor dem aller, aller fleste tiltaler dae med det navn du ble gidd en tjue aars tid tilbake og som har rukket aa bli dae noksaa kjent og kjaert.
Ska bare ymte litt om at det her nu fortsatt e ganske behagelig temperatur (trenger for en gangs skyld ikke aa ta den 'la det regne la det sne - vi har 17. mai fordet' -tonen altsaa..) og loevet faller av de traerne som e brakt til Australia av Europeera som helst ville reise til et helt anna sted en der dem kom fra, og gjoere det til et helt, helt likt sted som der dem kom ifra. Saa, paa en saann dag som det her, kor man spiser sin is og rusler sin runde i landsbyens gater, mens man nynner 'ja, vi elsker' og for en gangs skyld savner det der spetakkelet og vaset som blir kalt 17.maifeiring, fra for mye-isspising til kongevink fra tv-skjermen, e det godt aa se paa de doede blarne paa bakken og de halvribba parktraerne og vite at man ikke aleina om aa saadant hykleri.
og jah.. Hurra for 17. mai!

Naat anna som har opptar mae for tida e alle oppdagelsan man gjoer sae i kjoelvannet etter aa ha tadd til sae side opp og side ned av de fire foerste boekene til Douglas Adams i "The Hitchhikers Guide to the Galaxy' -serien. Stjernehimmeln e liksom ikke helt den samme nu naar man kiker opp paa den og tenker at kanskje e det ikke bare svar og mening som finnes der oppe blant de tause, vise lyspunktan, men ogsaa flerfoldige andre verdener som den her, med alt det fjotteri, tull, vas og elendighet som her finnes. En troest i saa tilfelle maa da vaere at ogsaa vaars lille del av universet, vaar lille fortapte, haaploese verden paa den her lille blaalige kloden sammen med dette vaares lille mersnodige solsystem den svirrer rundt i, sees fra et eller anna sted der ute som kun bare nok en vakker liten lysandes prikk i det fjerne fjerne.

En anna ting e at Broomehill saa visst maa vaere et sted der syder av utenomjordisk aktivitet. Alt fra mystiske lysfenomener som kan fanges opp paa et helt ordinert og beskjedent avansert digitalkamera, merkelige glassbitsamlinger langs motorveien, en stor stein forma som en stoevel, til Broomehillvaeringan, som absolutt e naat for sae sjoel og definitivt fra en fjern fjern planet i omkrets av Betelguese eller naa saant. Minst. Blant anna sir turistbrosjyran demmes at om man plukker med sae naan blomstervekster fra omraadet rundt den hellige "Boot Rock" (stoevelsteinen) saa vil man risikere aa bli baade skutt og hengt. Uvisst i hvilken rekkefoelge. Hm. Eller kanskje det virker mer som jordisk tenkemaate og aktivitet likevel. E vel egentlig ae som e det mest fremmedarta av dem alle her, helt fra den fjerne verdenen 'Norway' i et altfor mystisk univers som kan forveksles med et enda mer mystisk univers kalt 'Germany', litt oftere enn ka godt kan vaere.

Har ogsaa bedrevet en del tid med aa gaa under bare for aa seinere gjennoppstaa fra de doede som en ekte og mer eller mindre grasioes fugl foeniks, og da ae jobber i en bar paa et sted som e ja, ikke stort mere en et par hus og et hotell med bar, saa kan dokker sjoel faa tenke dokker fram til kordan det kan ha forekommet uten at ae trenger aa bringe inn naan flere unyttige og nedverdigandes detaljer.

og naar alt det her andre umulige gaar an saa sku det vel bare mangle at det nu e den 24. mai
naar ae skriver det her mens, bloggen muligens vil datere det til den 17...



The chances of anything coming from mars, is a million to one
-but still they come

Que Será, Será

Bare saa dokker vet det, saa skjer det jo helt ufattelig mye i mitt liv nu om dagan, og siden det e saa viktig at folk der hjemme faar ta del i mine opplevelser har ae beslutta aa gjoere dokker alle ajour angaaandes tingans tilstand omkring Lisbeth:

(yeAh)

- Biler man eier:

Null og nix! Det elskede vraket (YApplesY) ble solgt omsider, gjennom hjelpsom australsk kompis - for ikke mindre enn en 12te del av prisen enn man kjoepte den for

(den ble nemlig solgt for omtrent en 11,7te- del av prisen..)

- Unnagjort frukt - plukkings/pakkings/plantings/tellings/trimmings -arbeid signert for og saa godt som unnagjort som gir lov til aa oppholde sae og jobbe i Australia et aar til:

3 Maaneder!!! Med andre ord, saa mye som trengs! med enda flere andre ord igjen;

I'll be back!

- Interesante jobber man har hadd i det siste:

* Roseselger en natt paa nattklubban i Perth. Veldig fin jobb, VIP-pass inn nesten overalt, betaling for det og t.o.m et par drinker spandert. Har hadd verre jobber.

*Barmaid in the Outback - det e jobben sin det! Bynner saa smaatt aa faa teken paa den der rette oelskumminga.

* Trimming av vindrueranker. WoW, ae faar leke med liten skarp hekksaks! Fint jobb aa dure i vei med ute i det frie og det fine vaeret, faa lov til aa bli lenger i Australia av og dagdroemme til dessuten.

*2 timers ukentlig vasking av hotellets toaletter og stoevsuging av trapper og ganger. Det hender at ae tar mae litt tid med aa komme igang med akkurat den...

- Mat man har fanga sjoel og spist:

Smaa mini-hummer-krepsdyr i kunstig laga ferskvannsdam. Australienera som tar dae med paa saann slags fisking syns gjerne at det ikke e mye vits om ikke du engasjerer dae i litt naerkontakt av betydelig grad med krypan (for dem som ikke e klar over det; Lisbeth syns krepsdyr e omtrent like sjarmerandes som kakkerlakker (og e ikke videre glad i kakkerlakker forresten) - naat ae fortalte nevnte bushman bare for aa faa tilbake at kakkerlakker e naat av de reineste krypan man kan spise av en eller anna mystisk grunn - naat ae paa ingen mulig maate naan gang har tenkt aa proeve aa teste ut...) og spising av fangsten. Og fangsten, paa sin side, kan gjerne bli servert kokt, men ellers uforedlet. Som den smaafeige og kresne nestenvegetarianer man e, va det jo helt kjempeflott aa faa kike maten dypt inni de smaa, smaa svarte utstikkandes oeyan (iguAHhh.) foer naan barske aussies forbarma sae over mae og befridde den spiselige delen av tingesten fra kloer og skjell og stirra ufravikelig og beordrandes paa mae til man hadde tygd i sae hele den centimeter lange biten sjoemat. Foerste og siste gangen. Ellers mange takk.

- Flere 'hyggelige' opplevelser med mat man har kommet over:

Baby-Blekksprut-lik funnet i min sin sjoematsalat en barbequekveld(!). Og ae som hadde haapa at min paastaaelige nestenvegetarisme sku beskytte mae fra aa bli servert naa som helst ekkelt. Saa fisk, that's it, fra nu av. Bare tanken paa de bittesmaa sugekoppan paa de pittesmaa arman innsmurt i salatdressing faar enda taaran til aa komme opp i oeyan mine. Uffe.

- Altavaeringer man har hadd paa besoek her ute i den australske bush:

1! Men ae har vel kanskje allerede nevnt det..?

- Flybilletter man har klar til den store heimreisa som bynner 01. juli:

Sydney - Bangkok, Bangkok - Stockholm

(eeeh. men sku ikke det vaere naert nok? neidaneidaNEIDA, Mamma! Ae ska ringe reisebyraaet i Oslo veldi snart og faa billett hvertfall til Kirkenes. Lover!)