Shine on you crazy diamond

Mine første dager som sommerstudent i Minsk, Hviterussland ble jeg imponert over den utstrakte energisparingen og gjenbruket. Det er for eksempel ikke uvanlig at arkene brukes på begge sider, at du får med et utsnitt av en eksamensoppgave på baksiden av et notatark eller deler av et omfattende referat på baksiden av kopier av oppgaver til undervisningen.

Hadde det ikke vært for siluettene av elever og forelesere som vandret rundt i alle de uopplyste, dype universitetskorridorene, og lys som av og til slipper inn fra vinduene i auditoriumene når dørene derfra åpnes, hadde jeg kanskje også kommet til å tro at universitet egentlig holdt stengt sommerstid, med unntak av noen timer med russiskundervisning for nordmenn. Jeg vegret meg nesten for å slå på lyset i gangen utenfor rommet vårt på internatet, for å kunne finne låsen det var nødvendig å få opp, i ren anerkjennelse og respekt for denne måteholdne praksisen.

Så inntrykket mitt av den Hviterussiske holdning til sine ressurser (generalisering gjør ting så mye enklere)var altså de første dagene at den var nøktern og forstandig. Men så kom jeg over en av hovedstadens nyere arkitektoniske attraksjoner: nasjonalebiblioteket. By night!

Guiden min til Minsk, (Minsk in your pocket) hadde allerede nevnt denne kuriositeten med kommentarer som at 'some say it looks like a diamond, we say it looks like the death star', og at det offisielt er bygget ved hjelp av midler generøst gitt frivillig av republikkens eldre og skolebarn, 'noe som med andre ord betyr at det på ingen måte var gitt frivillig', men jeg hadde fortsatt ikke ventet det som brøt frem etter mørkets frembrudd.

Turister som poeserer foran et litt mer beskjedent biblioteket i dagslys

Helt uten måtehold og helt vanvittig, og fryktelig underholdende. Nasjonaldagsnatten minner forøvrig hele sentrum om dette showet. Vanskelig å ikke la seg rive med.

Det hviterussiske flagget må selvfølgelig også flagre animert forbi et par ganger under lysshowet