Pядом

På konsert med reaggegruppa Botanic project på Grafitti i Minsk. I det korte klippet høres en liten del av låta рядом (sammen), hør mer på myspaceprofilen deres. Anbefales!

3, 2, 1 FIGHT!

Hviterussland er et land mange kriger har herjet med, og hvor mange blodige slag har vært utkjempet. Forfatter og journalist Per Anders Todal viser til landets geografiske plassering, mellom store mektige stater, og hvor flatt terrenget er, og har veldig passende kalt sin bok om Hviterussland "Fanden på flat mark" (Forøvrig den boken du burde lese om du er nysgjerrig på dette landet). "Du kan ikke slå fanden på flat mark" der kan det meste av ondskap ture frem som det vil. Men, gammel vold kan minnes på mang en måte, og da jeg var vel hjemme i Norge ble jeg gjort oppmerksom på en veldig spesiell, og etter min mening fenomenal, markering av et stort slag i en krig for lenge siden. Putekrig, Belarusian style - link her! Merk at slik kreativitet ikke nødvendigvis belønnes av myndighetene i Hviterussland, flere ble arrestert.

Ikke helt blind kjærlighet

Jeg kan, som den største selvfølgeliget, proklamere for all verden, nøyaktig hva jeg synes om Hviterussland. Som at jeg akkurat nå er jeg veldig betatt av hvordan hovedstaden Minsk fortoner seg i skjønt sommervær, omså ved å la bilder jeg har tatt av plakater med det klare budskap: "JEG ♥ HVITERUSSLAND!", pryde bloggen min. Jeg er priviligert. Andre på min alder kan få store problemer om de ønsker å uttrykke sin mening om styre og stell akkurat her, selv om det skulle gjelde deres eget hjemland(klikk her eller på bildet for link til sak på amnesty.org om ungdomsaktivister i Hviterussland). Det er nettopp derfor jeg bruker så mye tid på en organisasjon som heter Amnesty International, - menneskerettigheter burde gjelde for alle.

Shine on you crazy diamond

Mine første dager som sommerstudent i Minsk, Hviterussland ble jeg imponert over den utstrakte energisparingen og gjenbruket. Det er for eksempel ikke uvanlig at arkene brukes på begge sider, at du får med et utsnitt av en eksamensoppgave på baksiden av et notatark eller deler av et omfattende referat på baksiden av kopier av oppgaver til undervisningen.

Hadde det ikke vært for siluettene av elever og forelesere som vandret rundt i alle de uopplyste, dype universitetskorridorene, og lys som av og til slipper inn fra vinduene i auditoriumene når dørene derfra åpnes, hadde jeg kanskje også kommet til å tro at universitet egentlig holdt stengt sommerstid, med unntak av noen timer med russiskundervisning for nordmenn. Jeg vegret meg nesten for å slå på lyset i gangen utenfor rommet vårt på internatet, for å kunne finne låsen det var nødvendig å få opp, i ren anerkjennelse og respekt for denne måteholdne praksisen.

Så inntrykket mitt av den Hviterussiske holdning til sine ressurser (generalisering gjør ting så mye enklere)var altså de første dagene at den var nøktern og forstandig. Men så kom jeg over en av hovedstadens nyere arkitektoniske attraksjoner: nasjonalebiblioteket. By night!

Guiden min til Minsk, (Minsk in your pocket) hadde allerede nevnt denne kuriositeten med kommentarer som at 'some say it looks like a diamond, we say it looks like the death star', og at det offisielt er bygget ved hjelp av midler generøst gitt frivillig av republikkens eldre og skolebarn, 'noe som med andre ord betyr at det på ingen måte var gitt frivillig', men jeg hadde fortsatt ikke ventet det som brøt frem etter mørkets frembrudd.

Turister som poeserer foran et litt mer beskjedent biblioteket i dagslys

Helt uten måtehold og helt vanvittig, og fryktelig underholdende. Nasjonaldagsnatten minner forøvrig hele sentrum om dette showet. Vanskelig å ikke la seg rive med.

Det hviterussiske flagget må selvfølgelig også flagre animert forbi et par ganger under lysshowet

Meanwhile in Belarus...

Stempelet som bekrefter at man naa er student ved universitet i Minsk.


Fra venstre> laerd, russiskstudent, lekmann.

De fine bildene er det forresten mitt reisefoelge og spraakmentor Nina som har tatt.