Dette sitatet fant jeg på bloggen www.virrvarr.net, og det fikk meg til å tenke på en kronikk i aftenposten kalt "Helten vi ikke trenger" om bok- og filmkarakteren Lisbeth Salander vs. den typen helter som egentlig trengs i hverdagen.
Jeg har ikke lest bøkene, eller sett filmene, men hørt en del om de, og må si at jeg liker tanken på at navnet Lisbeth også kan beskrive noe tøft, selvsikkert og hardtslående, - som er veldig langt fra hva jeg forbinder med dette navnet til vanlig. Men jeg blir lettet når flere, som f. eks herr kronikkforfatter, påpeker at det ikke er direkte uvanlig å trenge støtte og hjelp fra andre, og ikke måtte være helt superhelt for å kunne bidra med noe her i verden. 'Vi' klarer oss sikkert helt fint uten Salander som superhelt som kan klare alt, til tross for alt, og som fremstår som en hevner som må synke til samme begredelige nivå som de som har behandlet en urettferdig for å rette opp uretten - men som et symbol på at det er mulig å slå tilbake mot grov urettferdighet kan hun godt få lov å skinne.
MmM, mot trenger ikke å være høylydt, men det er viktig å ikke miste det.
