Make my way back home when I learn to fly-y

Sykkeltur til skolen

Chúc mừng năm mới!

Godt nytt aar!
..igjen. I Vietnam i midten av februar e tida for innkjoep av store mengder blomstrandes planter, vasking av alt som vaskeskan i hus og heim, famileforening, samvaer, hygge, massa mat, fest og glede og ikke minst spising av roedmalte vannmelomfroe. Da e det nemlig at Kina og flere andre kinainnspirerte trakter, Vietnam inkludert feirer nyttaar. Her heter begivenheten "Tet" og e ifoelge en helt suverent interessant og morsom isralistisk Hoi An ekspert av en foreleser vi hadde foerste uke til aa sette oss inn i basic Vietnam- og Hoi An fakta, like stor for Vietnameseran som alle vaars helligdager og folkefester til sammen. For et par daga va det t.o.m stengt i flere av de mest turistbaserte forretningan her i byen.
Sjoelv om det kanskje gikk litt raskt mellom nyttaarsaften og nyttaarsaften i aar for oss helt ferske Hoi An borgera, saa va det vedlig faa klager aa hoere, og man koste sae stort med fyrverkeri, Hanoi Vodka, riskaker og de der evinnelige roede vannmelomfroean som ikke va bare, bare aa faa i sae paa den rette maaten... Cluet va liksom aa ikke spise det ytterste roede skallet. Men for enkelte av oss, va ikke det lenger saa farlig naar ingen saa paa og man syns man hadde strevd lenge nok og i tillegg faadd bekrefta at selve roedfargen utpaa va harmloes.
Den ordentlige spisemaate av tet-vannmelonfroe har man blidd fortalt at ska dukke opp her om ikke saa veldig lenge.
Da gjenstaar det bare aa oenske alle lykke til i dette grisens aar!

Hoi An

To timer i koe paa Gardemoen for aa ombooke billetter da flyet man egentlig sku ta ikke ville gaa. Endte opp med en kortere flyreise, med to stop i stedet for tre (Oslo-Frankfurt-Ho Chi Minh-Da Nang og ikke Oslo-London-Hong Kong-Ho chi Minh-Da Nang) og trivelig reisefoelge som foelge av all den standhaftige koestaaing. Va litt for mange gode filmer aa se paa den lengste flyturen til at man fikk sovet nok (og da man omsider tok til fornuft vel 9 timer uti den 11 timers flyturen va der selvfoelgelig en velmenandes flyvertinne som pirka mae paa skulderen, smelte fram bordet mitt og kommanderte at man sku tenke klart nok til at kunne velge mellom to breakfast!-alternativer. Klarte paa et eller anna mirakuloest vis aa likevel velge det mest vegetariske tilbudet), saa maatte sove litt paa flyplassen i Ho Chi Minh kor man fikk altfor god tid til aa foele sae fryktelig troettt mellom ankomst klokka 08.00 til avgang klokka 16.00. Etter en siste kort flyreise va man i da Nang og ble tadd imot utfor doera paa flyplassen og satt paa en minibuss og frakta rett til hotellet, forert en romnoekkel tilhoerandes et okei rom med balkong, aircondition, bad, himmelsenglignandes myggnettingsanretning og en romkamerat.

Har surra rundt i mer eller mindre jet lag og klimasjokk i en og nesten et og et halvt doegn nu, og faadd med mae at Hoi An en en fin by, folkan ae e putta paa
kulturstudiet med e trivelige og det springer gekkoer over veggen min om natta.
Hva mer kan man oenske seg?

Har enda ikke ordna mae vietnamesisk SIM-kort, naat ae vurderer aa gjoere i og med at mitt norske kontantkort doede et sted i luftrommet mellom Tyskland og Vietnam. Har prioritert aa faa mae mat og solkrem, naat som ahr vaert nok asa fokusere paa i den smaatt svimle tilstaden ae foeler at ae har vaert i siden "tilbringe-uhoert-mange-timer-vaaaken-innenfor-et begrenset-rom-som-i-tillegg-beveger-sae-seks-timer-fremover-i-tid"-prosjektet mitt.
Til sist: et lite kart for dem som stadig maatte lure paa kor ae nu egentlig e her i verden.

Anarchy in the U.K

Don't know what I want
but i know how to get it...

Hvori undertegnede medvirker som "Tante".

Hvordan få en Tante med dårlig skjulte b-menneskeegenskaper våken og opp og ut av en varm, god seng tidlig en søndags morgen?
Mitt nesten nifst utspekulerte yndlingstantebarn vet selvsagt råd:




1.
Lommelykt - rettes mot øynene etter at man har ropt Wakie, wakie! gjentatte ganger helst med stigende volum ved hver repetisjon. Kan etterpå benyttes til gripende skyggeteater på soveromsveggen sammen med f.eks sjørøverkrok.

2.
Sjørøverkrok - viftes foran trette, blendingskadde og forundrede øyne for så å viftes foran lommelykt for å skape skyggeteater akkopangert av uignorerbare lydeffekter.

3.
Indianerøks - om øynene på offeret mot all formodning enda glir igjen etter blending og spektakuler skyggeforestilning brukes denne til å kakke offeret i pannen, medium hardt, til vedkommende tar poenget og gir fra seg lyder som bekrefter en reel plan om å oppstå fra sengen i den aller nærmeste fremtid.

4.
Indianerspyd - når punkt 1-3 er gjennomført burde det egentlig holde å bare vifte litt truende med dette over offeret og vips, en fortumlet tante står på gulvet og
oppdrag utført.
-
Punkt 1-4 utføres alle med linjene
"make this a nigth to remeeemembeeer"
på repeat på en infernalsk liten musikkdings man visstnok kan få tak i på mcdonalds...
Ved en feil kom ikke dette siste torturredskap med på bildet, da fotografen enda var i noe sånt som et post-surrealistiskoppvekkings-traume.

Frydefulle pine

woah
Bagasje har det der med å ikke ville pakke sæ sjøl. Det e og blir et faktum. Fra evighet og til evighet, muligens. Likevel e man omtrent nødt, for n'te gang i dag, å bare time ut og kjøre igjennom den her lille videosnutten og prøve å ikke tenke så veldig mye på det voldsomme slag som utkjempes mellom forventningsvimlandes sommerfugler og nervøse stressknuter om det som finns av plass innad i min mage.
Det e heller ikke mye tvil om at Kaizers Orchestras måte å syte på gjør sæ meget, meget bedre enn min konsekvente hvining om at æ ikke helt vet eller skjønner og ihvertfall ikke e forberedt på alt æ finner på av prosjekter og tidsfordriv og styr.
Såh, nuh, mindre tastaturklipring, mer Kaizers.
+ litt Kristoffer Joner
(og så snart ut i den store verden igjen).
Takk.




eg er redd mitt hjerte er for svakt er for svakt

God Jul!

Og Godt nytt år til alle ihop!

ord for dagen

lånt av Maria Solheim, multikunstner:

JodA Jeg taR vAre På mEg SeLv

*ziGzAg*

Hoppsann

Hoppande blekksprut!
Eller nei. Faktisk "bare" HVITHAI..! KULT. avspille igjen. Og igjen.
Alt man ikke visste, før man fant på å slå over på naturdokumentarkanalen
(huske kordan av dem det e vi har? nei.)
Man har virkelig godt av å kjede sæ av og til.

Mr. Sandman bring me a dream...

- What are you doing?
- Feeding the pigeons.
- You do that too much, you know what you get? FAT PIGEONS!
..That's a line from "Mary Poppins".


Tihh. Fra "The Sound of Her Wings", min yndlings blant de mange finurlige verkan til en visS Mr. Neil Gaiman
som visStnok hadde bursdag sist fredag. Hipp og Hurra.

Finn en feil...

Eller Hvor i Vadsøbildet er Lisbeth? om du nu absolutt vil.

Hjembyen har nu tadd helt av og blidd så interaktiv atte.

Live web kamera.

Uimotståelig.

Hey man! Look at me rockin' out, I'm on the videoOoOoOo

et yndlingsdikt

http://nemimontoya.net/bilder/striper/berceuse.jpg

Tihs Tmie Imeprfcet

...There are no flowers, no not this time, There'll be no angels gracing the lines,just these stark words I find...