torsdag, mars 26, 2009

Et hundeliv...


Kanskje den tristeste hund i verden? Nydelig bilde som jeg kom over på ffffound.com for en tid tilbake. Det er tatt av en som kaller seg *christopher* på flickr.com (trykk på navn eller bildet for å se hvor bildet er hentet fra opprinnelig og resten av den smertelig søte bildeserien).

Bildet fikk imidlertid ny mening da jeg fikk med meg en dokumentar fra Storbritannia som gikk i reprise på nrk her om dagen. Dokumentaren "Pedigree Dogs Exposed", eller "Hunderaser på ville veier" på norsk, tar for seg hvordan britiske hundeoppdrettere sitt altfor høye fokus på utseende og på å vinne priser på hundeutstillinger går utover hundenes helse. Flere hunderaser er i dag sterk rammet av fæle sykdommer og plager, viser dokumentaren, og disse skyldes i stor grad utbredt innavl og oppdretteres ønske om å avle frem mer og mer ekstreme kjennetegn, som for eksempel flate snuter, store hoder, korte ben og saggende hudfolder. En rase som ble dratt frem som eksempel var nettopp mopsen, som hjerteknuseren på bildet over. I dokumentaren nevnes det at mopsen blant annet kan få problemer med å puste fordi snuten er så flat, og at det at halen må ha en pen liten krøll/bue, gjør at ryggraden på mange er skjev. Og, slik oppdrett av mer og mer syke dyr blir støttet av de største og mest innflytelsesrike hundeshowene i Storbritannia som deler ut premier i tråd med de samme usunne rasekriteriene! Og samtidig blir friske valper avlivet fordi de ikke har det helt rette utseende for sin rase. Vanvittig!

I artikkelen NRK har skrevet om denne dokumentaren blir det hevdet at det ikke er like ille i Norge, og takk og lov for det. Det bildet dokumentaren gir er rett og slett forferdelig. Gledelig å lese ihvertfall at 'Etter at dokumentaren ble vist i Storbritannia mistet en av største hundeutstillingene i landet (Crufts) mange av sine samarbeidspartnere.' Det er i det minste en start...

 

lørdag, mars 21, 2009

live

live musikkfremføring som æ e spesielt glad i

x3




torsdag, mars 12, 2009

Jeg fant, jeg fant

ffffound.com

Kjempefin bildeside hvor folk laster opp andres bilder som de liker.
Bli inspirert!

torsdag, februar 19, 2009

Shit happens?

Taoism: Shit happens
Confucianism: Confucius say, "Shit happens."
Buddhism: If shit happens, it isn't really shit.
Zen Buddhism: Shit is, and is not.
Hinduism: This shit has happened before.
Islam: If shit happens, it is the will of Allah.
Catholicism: If shit happens, you deserve it.
Protestantism: Let shit happen to someone else.
Presbyterian: This shit was bound to happen.
Congregationalist: Shit that happens to one person is just as good as shit that happens to another.
Unitarian: Shit that happens to one person is just as bad as shit that happens to another.
Lutheran: If shit happens, don't talk about it.
Fundamentalism: If shit happens, you will go to hell, unless you are born again. (Amen!)
Judaism: Why does this shit always happen to us?
Calvinism: Shit happens because you don't work.
Seventh Day Adventism: No shit shall happen on Saturday.
Creationism: God made all shit.
Secular Humanism: Shit evolves.
Christian Science: When shit happens, don't call a doctor - pray!
Unitarianism: Come let us reason together about this shit.
Quakers: Let us not fight over this shit.
Utopianism: This shit does not stink.
Darwinism: This shit was once food.
Capitalism: That's MY shit.
Communism: It's everybody's shit.
Feminism: Men are shit.
Chauvinism: We may be shit, but you can't live without us...
Commercialism: Let's package this shit.
Impressionism: From a distance, shit looks like a garden.
Idolism: Let's bronze this shit.
Existentialism: Shit doesn't happen; shit IS.
Stoicism: This shit is good for me.
Hedonism: There is nothing like a good shit happening!
Wiccan: An it harm none, let shit happen.
Moonies: Only really happy shit happens.
Hare Krishna: Shit happens, rama rama.
Rastafarianism: Let's smoke this shit!
Practical: Deal with shit one day at a time.
Agnostic: Shit might have happened; then again, maybe not.
Satanism: SNEPPAH TIHS.
Atheism: I can't believe this shit!
Nihilism: No shit.

søndag, november 30, 2008

onsdag, november 26, 2008

Rap på kiswahili

Under en uke til muntlig eksamen og veldig på tide å bynne å pugge gloser og lære sæ grammatikkbegreper. Og her e litt Øst-Afrikansk hiphop æ hører på mens æ prøver å ta mæ sammen og bynne å lese: 

X Plastaz - Nini dhambi kwa mwenye dhiki? (What's the offense of the poor?)



Nini dhambi kwa mwenye dhiki,
Kipi haram, kipi halali,
Kila mmoja anaitaka hii riziki 
Kitendawili, vurugu mechi 
Huwezi tabiri

What's the offense of the poor
What's wrong, what is right
Everyone just wants his destiny
Riddle: stir up the match
You can't look into the future

fredag, oktober 31, 2008

It's a wild world

Utrolig irriterandes med tv-seier kor folk bare plutselig bryter ut i SANG sånn uten forvarsel eller sammenheng eller nåt som helst formidlandes omstendigheter på slutten av en episode. Eneste va at sangen va jo fin. Og fremføringa... sjarmerandes.
LalalalalalalalaaA LalalalalalalalaaA

tirsdag, september 23, 2008

Fucking Finnmark



Jadda, Finnmark entrer Trønderhovedstaden i morra med gratis konsert, fiskemat og lansering av en slags "Finnmark for dummies"- bok retta mot unge folk. Uh uh. Og æ siterer fra den her Eventen sin Facebookgruppe: "Ingen reklameblekker eller kleine slagord, ingen ordførere eller nyfrelste kommunepolitikere, ingen usannheter eller halvsannheter. Bare Finnmark, akkurat som det er." Intet mindre. Studentavisa i Trondheim, Under Dusken, rapporterte også om den her happeningen i dagens ferske utgave, men nånsteds må det ha skjedd en forveksling med navn og det dem opplyser e at det e Fucking Finnmark som står for kalaset på Storås Utested på førstkommende onsdag. Akk og ve, at sånne feil kan skje, e jo nesten så at man kan komme til å tru at dem med det vil hinte til en svensk ungdomsfilm hvis tittel viser til hovedpersonan sin fortvilelse over å bo i, for dem, et gudsforlatt ingensteds i utkanten av verden. Ahem. Hm. mh. Neinei, ser ingen likheter der altså.
Jaja.
Finnmark, take it or leave it, love it or hate it, akkurat sånn det e.

søndag, september 07, 2008

What is oozing?

Hjelpes. Om ikke fysikkforskninga dem styrer med i sveits om dagen kommer til å gjøre ende på verden, hvis eksistens man har tadd ganske så for gitt opp til disse "gjenskape tilstandene ved det derre kjempesmellet som kanskje smalt veldig og som antageligvis om det skjedde igjen, spesielt i vår nærhet, muuuligens ville vært vår undergang liksom"-tider, - ehm - fortvil ikke, man kan nu alltids bynne å bekymre sæ litt for sånt her:


Insane Rainbow Conspiracy Lady - Watch more free videos

regnbue! freaky. ..kan da ikke være naturlig..!
knis. Kanskje e det morsomst om det ikke bare e kødd og ho dama virkelig trur på det ho sir, men kanskje litt nifst også...

mandag, juli 28, 2008

I den anlending at samordnaopptak nok en gang har valgt ut mitt neste studie:

".. Sagt på en annen måte er alle mennesker født med potensialet til å leve tusenvis av dramatisk forskjellige liv, men når det kommer til stykket, ender vi med bare å ha levd ett..."
Thomas Hylland Eriksen i "hva er sosialantropologi"

søndag, mai 18, 2008

onsdag, april 02, 2008

fredag, mars 14, 2008

Hmong



Snubla over det her utrulig skjønne bildet på internettet idag som visstnok e tadd av en ved navn Frans Devriese (all heder og ære til han altså) og e 'lånt' fra den sida du kommer til om du klikker litt på selve bildet (http://www.thingsasian.com/stories-photos/22692). Siden det va så fint, og ikke minst fordi det akkurat i bynnelsen av 
påskeferien min i år vekker fine minner fra påskeferien min i fjor syns æ mæ bare 
nødt til å bynnte bloggen min med det. Forhåpentligvis fornærmer det ikke han som står bak det her lille kunstverket av et bilde. 
Damen på bildet e av en folkegruppe i Vietnam som går under navnet Hmong, og lærte æ i dag, tilhører ho en grein av Hmong som kalles 'Black Hmong' (muligens på grunn av fargen på klesdrakta dem bærer).

I fjor va æ på påskeferie i fjellan nord i Vietnam på et sted som heter Sa Pa. Stedet e velkjent for folk på reise i Vietnam for en utrolig utsikt utover fjellan, men nu betyr nu selve navnet nå sånt som "byen i tåka" så æ og min medreisende va en smule skuffa da vi mesteparten av tida i Sa Pa ikke kunne se nå særlig mye mer enn akkurat husan og byen rundt oss og ikke ka som lå bortanfor.



Kaldt va det også, nå som stod i stor kontrast til det lille turistparadiset Hoi An i midten av Vietnam der kor vi liksom va og studerte psykologi med kulturstudier. Pakka inn i det man hadde med av klær og vandrandes rundt i mer eller mindre tåke (om dagen va det litt mindre tåke i gatan, men den holdt sæ gjerne mellom oss i byen og den fabelaktige utsikta vi hadde venta oss) fant vi likevel nåt å glede oss over. Alle fargan på folkan rundt oss. I tillegg til folk som dreiv hoteller og restauranter
i selve Sa Pa va det en god del mennesker, dem fleste så ut til å være Black Hmong, i sine tradisjonelle drakter som solgte ting de hadde laget i rundt omkring i boder og på markeder. En god del damer og jenter gikk også rundt i gatan og solgte ting.
Virkelig fine ting også. Æ kunne ikke hjelpe for at æ ble fascinert av dem små sjarmerandes (dog noe masandes) frøknan og alle dem fargerike og forseggjorte mønstran dem blafra rundt på.



Min ledsager på påsketuren merka sæ det straks og gav mæ streng beskjed på sitt dansk om at æ ikke måtte vise min fascinasjon så åpenlyst. Dem ser på dæ at du jo vil kjøpe nåt også blir vi aldri kvitt dem! va argumentet hennes, og etter et par tima med forfølgelse og mas og en stor del putevarkjøp måtte æ si mæ enig og prøve å styre blikket vekk fra dem. Kjøpte seinere et lite turistkart over Sa Pa og området rundt og der stod det ettertrykkelig at man skulle la være med å kjøpe ting fra dem som kom bort til dæ på gata og heller kjøpe fra bodan og markedan rundt omkring, da kjøp fra dem som gikk rundt oppmuntra til forfølgelse av turistan i området. Nåt man jo hadde lært etter bare et par tima i byen.



Påskeferien va desverre ikke lang nok og bare på den siste dagen fikk vi begidd oss ut på en spasertur utfor selve Sa Pa og etterhvert som tåka lette fikk vi se et helt utrolig fint fjellandskap med (det æ trur e) Hmonglandsbyer. Helt fantastisk va det, men for stort til å få med sæ på bare en dag. Bestemte der og da at om æ får muligheten til å dra tilbake til Vietnam en gang så SKAL æ til Sa Pa igjen.