onsdag, mai 17, 2006

WoOow, I'm an alien...

I'm a little alien - I'm a Norwegian in BroOmehill...
-Helt fritt etter Sting

Hvis ae nu sku holde paa aa klage og syte, som ae har for vane desverre, over at ting aldri e det samme her i Australia paa saanne daga man e vant til at alt ska vaere akkurat saann og saann (vi har da f.eks, Jul, Paaske og nu den her beroemmelige 17.mai), saa kunne ae jo likegodt bare ha holdt mae hjemme i gode gamle Norge kor det alltid finnes en ostehoevel innanfor rekkevidde naar man trenger en, det snoer og snoer og snoer! og kor dem aller, aller fleste tiltaler dae med det navn du ble gidd en tjue aars tid tilbake og som har rukket aa bli dae noksaa kjent og kjaert.
Ska bare ymte litt om at det her nu fortsatt e ganske behagelig temperatur (trenger for en gangs skyld ikke aa ta den 'la det regne la det sne - vi har 17. mai fordet' -tonen altsaa..) og loevet faller av de traerne som e brakt til Australia av Europeera som helst ville reise til et helt anna sted en der dem kom fra, og gjoere det til et helt, helt likt sted som der dem kom ifra. Saa, paa en saann dag som det her, kor man spiser sin is og rusler sin runde i landsbyens gater, mens man nynner 'ja, vi elsker' og for en gangs skyld savner det der spetakkelet og vaset som blir kalt 17.maifeiring, fra for mye-isspising til kongevink fra tv-skjermen, e det godt aa se paa de doede blarne paa bakken og de halvribba parktraerne og vite at man ikke aleina om aa saadant hykleri.
og jah.. Hurra for 17. mai!

Naat anna som har opptar mae for tida e alle oppdagelsan man gjoer sae i kjoelvannet etter aa ha tadd til sae side opp og side ned av de fire foerste boekene til Douglas Adams i "The Hitchhikers Guide to the Galaxy' -serien. Stjernehimmeln e liksom ikke helt den samme nu naar man kiker opp paa den og tenker at kanskje e det ikke bare svar og mening som finnes der oppe blant de tause, vise lyspunktan, men ogsaa flerfoldige andre verdener som den her, med alt det fjotteri, tull, vas og elendighet som her finnes. En troest i saa tilfelle maa da vaere at ogsaa vaars lille del av universet, vaar lille fortapte, haaploese verden paa den her lille blaalige kloden sammen med dette vaares lille mersnodige solsystem den svirrer rundt i, sees fra et eller anna sted der ute som kun bare nok en vakker liten lysandes prikk i det fjerne fjerne.

En anna ting e at Broomehill saa visst maa vaere et sted der syder av utenomjordisk aktivitet. Alt fra mystiske lysfenomener som kan fanges opp paa et helt ordinert og beskjedent avansert digitalkamera, merkelige glassbitsamlinger langs motorveien, en stor stein forma som en stoevel, til Broomehillvaeringan, som absolutt e naat for sae sjoel og definitivt fra en fjern fjern planet i omkrets av Betelguese eller naa saant. Minst. Blant anna sir turistbrosjyran demmes at om man plukker med sae naan blomstervekster fra omraadet rundt den hellige "Boot Rock" (stoevelsteinen) saa vil man risikere aa bli baade skutt og hengt. Uvisst i hvilken rekkefoelge. Hm. Eller kanskje det virker mer som jordisk tenkemaate og aktivitet likevel. E vel egentlig ae som e det mest fremmedarta av dem alle her, helt fra den fjerne verdenen 'Norway' i et altfor mystisk univers som kan forveksles med et enda mer mystisk univers kalt 'Germany', litt oftere enn ka godt kan vaere.

Har ogsaa bedrevet en del tid med aa gaa under bare for aa seinere gjennoppstaa fra de doede som en ekte og mer eller mindre grasioes fugl foeniks, og da ae jobber i en bar paa et sted som e ja, ikke stort mere en et par hus og et hotell med bar, saa kan dokker sjoel faa tenke dokker fram til kordan det kan ha forekommet uten at ae trenger aa bringe inn naan flere unyttige og nedverdigandes detaljer.

og naar alt det her andre umulige gaar an saa sku det vel bare mangle at det nu e den 24. mai
naar ae skriver det her mens, bloggen muligens vil datere det til den 17...



The chances of anything coming from mars, is a million to one
-but still they come



torsdag, mai 11, 2006

Que Será, Será

Bare saa dokker vet det, saa skjer det jo helt ufattelig mye i mitt liv nu om dagan, og siden det e saa viktig at folk der hjemme faar ta del i mine opplevelser har ae beslutta aa gjoere dokker alle ajour angaaandes tingans tilstand omkring Lisbeth:

(yeAh)

- Biler man eier:

Null og nix! Det elskede vraket (YApplesY) ble solgt omsider, gjennom hjelpsom australsk kompis - for ikke mindre enn en 12te del av prisen enn man kjoepte den for

(den ble nemlig solgt for omtrent en 11,7te- del av prisen..)

- Unnagjort frukt - plukkings/pakkings/plantings/tellings/trimmings -arbeid signert for og saa godt som unnagjort som gir lov til aa oppholde sae og jobbe i Australia et aar til:

3 Maaneder!!! Med andre ord, saa mye som trengs! med enda flere andre ord igjen;

I'll be back!

- Interesante jobber man har hadd i det siste:

* Roseselger en natt paa nattklubban i Perth. Veldig fin jobb, VIP-pass inn nesten overalt, betaling for det og t.o.m et par drinker spandert. Har hadd verre jobber.

*Barmaid in the Outback - det e jobben sin det! Bynner saa smaatt aa faa teken paa den der rette oelskumminga.

* Trimming av vindrueranker. WoW, ae faar leke med liten skarp hekksaks! Fint jobb aa dure i vei med ute i det frie og det fine vaeret, faa lov til aa bli lenger i Australia av og dagdroemme til dessuten.

*2 timers ukentlig vasking av hotellets toaletter og stoevsuging av trapper og ganger. Det hender at ae tar mae litt tid med aa komme igang med akkurat den...

- Mat man har fanga sjoel og spist:

Smaa mini-hummer-krepsdyr i kunstig laga ferskvannsdam. Australienera som tar dae med paa saann slags fisking syns gjerne at det ikke e mye vits om ikke du engasjerer dae i litt naerkontakt av betydelig grad med krypan (for dem som ikke e klar over det; Lisbeth syns krepsdyr e omtrent like sjarmerandes som kakkerlakker (og e ikke videre glad i kakkerlakker forresten) - naat ae fortalte nevnte bushman bare for aa faa tilbake at kakkerlakker e naat av de reineste krypan man kan spise av en eller anna mystisk grunn - naat ae paa ingen mulig maate naan gang har tenkt aa proeve aa teste ut...) og spising av fangsten. Og fangsten, paa sin side, kan gjerne bli servert kokt, men ellers uforedlet. Som den smaafeige og kresne nestenvegetarianer man e, va det jo helt kjempeflott aa faa kike maten dypt inni de smaa, smaa svarte utstikkandes oeyan (iguAHhh.) foer naan barske aussies forbarma sae over mae og befridde den spiselige delen av tingesten fra kloer og skjell og stirra ufravikelig og beordrandes paa mae til man hadde tygd i sae hele den centimeter lange biten sjoemat. Foerste og siste gangen. Ellers mange takk.

- Flere 'hyggelige' opplevelser med mat man har kommet over:

Baby-Blekksprut-lik funnet i min sin sjoematsalat en barbequekveld(!). Og ae som hadde haapa at min paastaaelige nestenvegetarisme sku beskytte mae fra aa bli servert naa som helst ekkelt. Saa fisk, that's it, fra nu av. Bare tanken paa de bittesmaa sugekoppan paa de pittesmaa arman innsmurt i salatdressing faar enda taaran til aa komme opp i oeyan mine. Uffe.

- Altavaeringer man har hadd paa besoek her ute i den australske bush:

1! Men ae har vel kanskje allerede nevnt det..?

- Flybilletter man har klar til den store heimreisa som bynner 01. juli:

Sydney - Bangkok, Bangkok - Stockholm

(eeeh. men sku ikke det vaere naert nok? neidaneidaNEIDA, Mamma! Ae ska ringe reisebyraaet i Oslo veldi snart og faa billett hvertfall til Kirkenes. Lover!)

onsdag, mai 10, 2006

The Wind Cannot Read

Kono hana wa
kataku oru-na! to
Iu tate-fuda mo,
Yomenu kaze ni wa
Zehi mo nashi
- Japansk dikt
Though on the sign it's written:
'Don't pluck these blossoms' -
it is useless against the wind,
which cannot read
- Engelske oversettelsen av japansk dikt

Funnet i boka "The Wind Cannot Read" av Richard Mason


onsdag, mai 03, 2006

Adjö, och tack för fisken

Det har hent, maa ae nok bare innroemme, at man nu og da, - f.eks etter aa ha toerka stoev av flere forskjellige typer oel/cider/sprit -flasker enn ae foer va klar over at det forekom i den her verden, spilt gjennom samleplater med legendariske rock n' roll hits fra et par aarhundrer foer man sjoel ble foedt for n'te gang og sagt g'day til dem tre menneskan som va innom baren paa den formiddagen, -

at det jo kunne vaert litt fint om et eller anna menneske man fra foer av har gjort sae bekjent med i Australia fant veien innom Broomehill (sjoel om ae enda har til gode og finne byen paa naan stoerre kart) en gang paa mine arbeidsuker her.

Det eneste som kunne vaert bedre ville jo da vaert om naan kjente og kjaere fra det fjerne, fjerne fedrelandet forvilla sae ned og inn til hit, men, logisk resonering og sannsynlighets beregning vil jo da si at det skjer jo bare ikke.

Ikke en gang naar man faar ymse meldinger fra det det hjemlige kontinent om at naan man kjenner kanskje tenker sae ut av Europa, trur man at det kan forekomme, sjoel om man faar litt mistanker naar personen pluselig ikke vil ut med kor i verden han e. Sjoel naar bussen stopper paa andre sida av gata der hotellet ligger og man blir noedt til aa konstantere at et av menneskan som kommer av den og tusler over veien mot baren du e paa jobb i, har man saa visst sedd foer, men paa ingen maate paa den her sida av kloden, saa tar det litt tid foer man kan tenke okeida, det skjer jo faktiskt.

Lenge leve virkeligheten med andre ord. Den kan jo om den vil.

Saa Tusen og mer og mange takk til Trond Kjetil for besoeket!
Maatte du ha lykke til med den videre reisinga ogsaa ses vi nok igjen en gang, kanskje til og med paa et mer sannsynlig sted.

onsdag, april 19, 2006

Broomehill

Etter et par dager i Perth kor man oppdaga at de oekonomiske midlan man besatt ikke va saa tilstrekkelig som man foerst hadde trudd, naa som foerte hektisk nedrenning av doerer inn til et saann slags backpackerjobfinder-byraa, ble man putta paa en buss og slept ned til vakre bitte bitte lille Broomehill et par mil soer-oest for Perth. Ideen e at ae ska jobbe som barmaid for en 6 uker i den eneste baren paa stedet, tilhoerandes det eneste hotellet paa stedet, mot kost, losji og en akkurat passelig stor slump med australske dollar i uka.
Naat som maa sies aa passe mae aldeles utmerket! Maa bare faa teken paa den der oelskjenkinga og faa samtlige aussies til aa ###### aa mumle ut sine bestillinger over disken, saa ska nok det her gaa helt vakkert. Det e ikke akkurat den stoerste eller mest besoekte plassen ae har kommet til (mine foerste to arbeidstimer i dag gikk mye til aa toerke stoev av flaskehyllan og regulere volumet paa cdspilleren), men de faa menneskan som e her e veldig hyggelige menneska, stedet e avslappandes og fint og baren man jobber i ha en hygge og sjarm man alltid har savna hos de faa utestedan hjemme.
Har likefullt oppdaga at karma e naat man ikke kan roemme fra, sjoel ikke som flyktig backpacker og rundtomreiser, det e bare det at det e veldig vanskelig aa gjoere alt rett, og ganske vanskelig aa gjoere naat som helst rett. Rett og slett. Hehh.
I wanna know, have you ever seen the rain coming down on a sunny day
- Creedence Clearwater revival

fredag, april 14, 2006

Ille&galt


I Australia e det nu visst ikke lov aa gaa med naglearmbaand(!), fordi det kan brukes som vaapen
(hehh? har bare oedelagt ETT oppblaasbart balltre med denne og det va i sjoelforsvar!!!)
- sir dem.
Vet ikke om man kan stole saa altfor mye paa australieneran, men har ikke peng til aa betale naa mulig BOT
("if they made it illigal there's usually a fine attached to it yes...")
for forfengelighetens skyld, saa nederst i ryggsekken med det.
Sukk.
Ska bli godt aa komme hjem igjen snart....

mandag, april 10, 2006

søndag, mars 26, 2006

....!

Interstellar Hyperdrive
(C) Philip Graham 2006

Traff paa den her kunstnern i Tenterfield. Philip kom bort til mae etter en av mine flerfoldige syngeopptredener paa The Commercial Pub og hadde mangt og mye fint aa si om min synging og meget mye interesant om musikk og kunst foroevrig. Traff seinere paa han paa The Tenterfield Show et par daga seinere kor han sa at han hadde vunnet kunstkaaringa der (i tillegg til kaaring av beste ku, sau, alpacka, ull, gresskar og fotoalbum hadde dem en kunstkaaring ogsaa) og han saa viste mae et par tegninger som nesten fikk haka mi til aa ramle ut av ledd i et plutselig stort fall.

Ta en kikk paa galleriet hannes. Dem e helt raa de her svart-hvitt tegningan.

Oppdagelser

....som bare MAA deles med resten av verden.

- Spraak bakpaa en slags liten fancy proevetube av naa slags luksussaapegreier som Mamma utstyrte mae med foer reisen til det da fremmede land down under:



"Gratuit. Ne peut etre vendu. Campione gratuito. Gratis monster. Muestra gratuita. Not for sale."
Kor e mitt gratise monster? Eyh?!
- Skilt som stadig skifter tekst utanfor 'The United Church of Australia' i Tenterfield:

Kirkens folk i Australia har jo humor saavisst. En creepy, merksnodig kristelig en, menmen likefullt...
- Blink:
"Før du kan logge deg på Blink, trenger vi å få mobilnummeret ditt bekreftet.Det betyr at vi kontrollerer at telefonnummeret ditt i StartPass faktisk eksisterer. Dette gjør vi av sikkerhetsmessige årsaker og for å unngå falske profiler. Verifiser mobilnummeret ditt her"
Men dem takler jo ikke Australske Mobilnummer! ah. Saa. Synd. Mitt blinkmedlemsskap e altsa historie. Noter nu at den her gangen va det ikke min feil.
- Skilt i byen Monto ute paa landet og paa vei ut i den australske bushen:

Norge e altsaa aldri saa langt unna !
- Den engelske versjonen av min yndlingsvits i de herlige barnehageaar:
Two tomatoes are crossing a road. One gets hit by a car. The other one calls from the aother side of the road: catch up!
Catch up = ...Ketchup! AhA. Etter at man slutta aa le av den vitsen for ca 10 aar sida har man lurt en del paa ka i all verden som va vitsen med den vitsen, men saa har den jo altsaa et slags pOeng paa engelsk. Ikke verst. Takk til Pulp Fiction filmen for oppklaring av den.
- Am I Metallica !
Tribute album til Metallica med KOREANSKE metal/rock band!
Hoert paa maken! Med baade den fine engelske aksenten som man har rukket aa bli saa glad i etter mang en dag i koreansk selskap i Tenterfield og Death/Black - Metal inspirerte broel og gitarlyder. Spesielt Ride The Lightning og Fade To Black hadde dem faadd godt til. Maatte laane hos en av mine Koreanske kompiser og lage kopi. Genialt. Ingenting slaar originalen, men det her va veldi, veldi kult.
Ja vi Y Korea.

torsdag, mars 23, 2006

A Town Like Alice

- Writers Walk Circular Quay Sydney

Naan gang finner du bare steder som inspirer dae til aa bli poetisk. saaEhh, baer over med mae, after all, det e min blogg...

Hyllest til Tenterfield altsaa :p med 'rim' som bare gaar an fordi engelk ikke e mitt morsmaal. hihh hihh

KreMt.

Simply one of those small aussie country towns,

where I dropped in and stuck long enough

to have the lot of ups and downs,

a place to which I did not succeed to stay untouched and callous

as it turned out to be

(what Shute would call)

A Town Like Alice



Wannabe local at the Tenterfield show 2006

tirsdag, mars 14, 2006

Galskap

"There is no such thing as total sanity.
We are all slightly insane;
it is just that some of us hide it better than others.
The ones we consider mad are just slightely madder
than the rest of the world,
and that is just a judgement call."

- Mark Brandon "Chopper" Read
>Chopper 3 - How to shoot friends and influence people<

søndag, mars 12, 2006

Little Girl Lost

by Kris Kristofferson
n 4 Coombesie
Y
See the little girl lost: walking through this world alone
She ain’t looking for a lover, she’s just looking for a home
If you want more than sympathy then look for something else
Cause she’s not true to anyone, not even to herself
She’ll have sixteen smiling strangers who are handing her a line
While she’s drawing dirty pictures on the black side of your mind
And that body she’ll let anybody hold,
but the devil’s got her soul
But if you take her, take her easy
Treat her gentle, she used to love me
See the little girl lost, pleading silently for help
Knowing no one understands her,
she don’t understand herself
She’ll feed your hungry ego til you think you’re quite a man
But you better count your fingers
when she turns loose of your hand
Cause you’re just a game she’s playing any way that she can win
And you ain’t about to touch her any deeper than her skin
In that body anybody can control, but the devil’s got her soul
But if you take her, take her easy
Treat her gentle, she used to love me


... but the devil got her soul :) - Likte bare diktet/teksten/sangen => maatte bare


torsdag, mars 02, 2006

Smells like teen spirit...

All this talk of getting older, it's getting me down my love.
Like a cat in a bag waiting to drown this time I'm coming down
- The Verve >the drugs don't work<
Etter aa ha tilbrakt snart 20 aar i dette livet og hadd hele 19 av saanne derre bursdager sku man jo tru at ae bynnte aa bli vant med det her styret.
Den gang ei.
Dypt under den stille, rolige og harmoniske overflata av Lisbeth gjoemmer det sae nemlig en uhelbredelig manisk og svakt forstyrra dramaqueen, som liker aa hakke sae vei igjennom fornuftighetsskallet nu og da og lage til styr for alt og helst ingenting. Alt som behoeves e en liten unnskyldning for smaahysteriutbrudd. E det en liten flamme som blusser opp fra komfyren, saa e det "komfyren brenner! AEH!" og heftig armevifting foer man sakte og rolig blaser den ut, e det en stor, gedigen, enorm snegle ute paa terassen saa e det hektisk ristandes loepehopping minst rundt halve huset, mens man konstant sir isj, isj, Isj! til naan viser sympati og spoer ka det hele dreier sae om og man kan roe sae ned, gaa ut igjen, ta et stort steg over og forbi den sinnsykt svaere, men likefullt alminnelige snegla og la livet gaa sin gang videre, -OG e det mitt siste doegn som tenaaring saa e det mer enn bare mitt siste doegn som tenaaring!!!, det e tegn til innsides PanikK og dramaTiKk og svaert mulig en wiskey eller cognac paa den lokale puben midt paa dagen, - kan jo ikke drikke saerlig i kveld for man har jo jobb i morra tidlig, og man kan jo ikke lenger humre for sae sjoel over at man kan drikke saant naat paa en pub i australia helt lovlig, men ikke hjemme i Norge om bare naan smaa tima.
humhum
Det e dessuten ikke naa grunn til aa fortvile over mitt ryktes kommandes skjebne her i byen paa grunn av saant heller, for lokalbefolkninga ser godt ut til aa ha godtatt det faktum at ae e Norwegian og at det ikke e saa mye anna aa vente fra det holdet enn en viss snodighet. Flinke ambassadoeren man e saa visst...
Naar ae saa har herja fra mae i dag, blir morgendagen garantert en vanlig "foerste dagen i resten av mitt sitt liv" (kor "vanlig" dem nu liksom e aksom), og man vil etterhvert se klart igjen naar den verste hysteritaaka har lagt sae og atter skjoenne at man jo slett ikke vaakner opp et helt aar eldre, men faktis bare en dag -eller helt noeyaktig et par tima- eldre, ingenting aa panikkere over altsaa, og dessuten saa e tid ikkeegentligeksisterandes og alt det der som vi alle vet veldig godt fra foer . Hoeytider og merkedager va virkelig lagd uten naa slags sympatisk tanke til oss mer eller mindre dramatisk smaaparanoide individer.
Men Altsaa Bare Saa Det E Sagt: IK.
...and every single day her little life falls apart - The 69 Eyes >gothic girl<
Anna nytt e at ae nu har steget i gradan innanfor periodeansattogikkesaafrykteligmyeverdsattjordbruksarbeider-omraadet og e nu nokka saa fint som "Tally Girl" istedenfor bare en saadan gressplukker (eller 'weeder' om du vil). 'Tally' e det engelsktalades menneskefolk liker aa kalle saanne streker man noterer ned paa papir etc. for aa holde tellinga paa naat. Saann en, to, tre, fire og strek over de fire strekan som sir "her e det fem!" Og en "Tally Girl" e da den heldige jenta som faar krote ned de her strekan der det behoeves.
Ae e da en saann en.
Sitter eller staar bak paa en lastebil med store kubekasser og kroter ned streker og roper tall hele dagen. Nu og da faar ae ogsaa sjansen til aa ete en tomat, da det e boetter med tomater tippa opp i di der kassan som ae teller, og nummeran ae roper ae nummeret paa plukkeran som har plukka boettan med tomatan som naar frem til kassa. Skjoenner? Jo. det blir straks litt kjedelig og ensformig, saa man maa spise litt mer tomater og beundre utsikta (australia e et vakkert land) og se paa tomatplukkera og "bucket boys" (gjett ka dem gjoer) kaste umodne tomater paa hverandre, MEN ikke for mye, for dagdroemmer man sae litt for mye bort saa man mister et nummer e jo naermest helvete og alt ute. Gjesph. Va derfor litt bestemt paa aa kun bli i den jobben til man hadde godkjent med oekonomiske midler tilbake igjen i banken, men siden jobben jo va altfor enkel, saa maatte man jo bare sjoel om man ikke gjor naat feil (faktisk!) likevel faa alle til aa tru at man hadde gjort det (ja, ae kan faa det og til) og faa heile medcrewet til aa mislike, forakte og ikke stole paa mine sine Tally Girl -evner, saa man bestemte sae for aa bli en uke ekstra.
humhum
og 20 aar i morra. Bevare meg vel.
I find it hard, it's hard to find Oh, well Whatever. Nevermind.
- Nirvana >smells like teen spirit< :D